Ærlighet er ingen skam

Øh, dette var jo ikke noe vanskelig!

Dette er faktisk de første tankene jeg hadde. Og jeg tror min mann tenkte noe av det samme. Nå var vi veldig heldige å kunne dele rom på sykehuset hele oppholdet (2 overnattinger) og har vært sammen om dette lille vesenet vi skal holde i live helt ifra starten av. Det har vært veldig godt. Så har vi avlastet hverandre så godt vi kan.IMG_20150418_122645 (2)

Første dagen og natten var helt forferdelig. Begge var utslitte etter fødselen som hadde startet natt til fredag kl 0152. Og ja, far var og veldig trøtt og sliten. Og det har han virkelig lov til. For en flott mann! Selv om jeg vet at han var litt stresset, var han flink til å holde meg rolig, og hele tiden visste hva jeg trengte eller ønsket uten at jeg trengte å si noe.

Som jeg skrev tidligere med at man virkelig ikke kjenner hverandre før man har oppølevd en fødsel. Jeg trodde jeg kjente han, men helt ærlig så ante jeg ikke at han er mer fantastisk enn hva jeg allerede kjente til! Nå høres jeg veldig veldig veldig veldig klisje ut, men det er sant! Og han fortjener å få høre det. Jeg passet virkelig på å uttrykke hvor mye jeg satt pris på hvordan han oppvartet meg og oppmuntret meg. Det gjorde det hele til en mer fantastisk opplevelse.

Men så hadde vi fått sovet, spist og hvilt oss litt. Vi følte oss litt menneskelige igjen, og alt som gjorde at vi bare ønsket å hjem etter fødselen føltes plutselig ut som en ferie på et flott hotell med all inclussive! Det var veldig trygt å være på sykehuset. Vi hadde alt vi trengte, og manglet vi noe var det bare å trekke i en snor, så kom de løpende og klar for å hjelpe oss.

Vi utnyttet denne mulighetem, men jeg ser jo i etterkant at vi kunne ha utnyttet dette mer! Ikke for å være frekk mot de fantastiske folkene som jobber på sykehuset. Men litt for ens egen del. Når man kommer hjem, så er det oss. Bare oss. Den nye familien som må klare seg selv 24/7.

Riktignok har man familie rundt seg som gjerne vil hjelpe. Jeg kan ringe når som helst på døgnet å få hjelp. MEN forskjellen er jo at det er familie som man gjerne ikke vil bry, og man vil jo bevise litt for dem at dette klarer man og. På sykehuset, ja det er jo jobben dems.

Vi innser jo ganske raskt at dette går veldig fint. Babyen får ny bleie av og til, spise, og sover hele tiden. Så dette var jo slett ikke vrient! De første dagene hjemme var også slik. Og vi var nesten bekymret for at han ikke kunne grine for å fortelle oss hva han ville. Vi trodde vi var verdens beste foreldre, med verdens beste bar. Men så. Så kom skrikingen. Og den kom skikkelig og! Men så viste det seg at vi hadde bare blitt litt slappe på å oppdage tegnene tidsnok. Og den teorien holder jeg meg til selv om du som mor til flere barn sier noe annet. Og det vil jeg sikkert si når jeg selv får flere en dag. Så hysj! La meg bare leve i godtroen om at dette stemmer.

Uansett, så er det bare noen dager, eller perioder i løpet av dagen som han skriker litt. Det er jo lov. Tross alt så oppfører han seg hele tiden utenom. Veldig lett og herlig førstebarn å ha med å gjøre. Stort sett veldig tilfreds!

Og skrikingen relaterer seg alltid rundt mat og det som skal ut igjen… Det hender han blir litt glupsk etter å ha sovet lenge, da er han skikkelig sulten og maten kan ikke komme fort nok eller i for store mengder. Mener han selv. I praksis er saken en helt annen. Han får luft, spiser for mye og ender opp med skikkelig mageknipe. I starten ble jeg helt fortvilet over å ikke kunne roe han ned. Han viste tegn til å være sulten, la seg til, men dyttet seg bare vekk skrikende ifra brystet. Jeg prøvde og prøvde uten hell. Nå i etterkant skjønner jeg at det er snakk om luft. Og det gjør vondt! Skikkelig vondt også.

Så når han tar matpause må han opp å rape. Det er ofte det kommer en skikkelig rap og man tror at luften er kommet opp. Ikke alltid at det er slik, men dette glemmer jeg til stadighet enda. Han skriker, jeg er trøtt og sliten i hodet av å ha andre ting på lista. Prøver å få fokuset på andre ting for å roe han ned. Men ingenting nytter og jeg føler meg håpløs og udugelig som mor som ikke forstår hva han vil! Men så plutselig kommer gulpespruten, rapen eller fisen i bleia. BOM! Babyen er helt rolig og ligger rolig til brystet og spiser seg selv i søvn. Og så sitter du der oppgitt ovre at du ikke forstod at det var bare luft denne gangen også. Og noen ganger er det rett og slett fordi han bare vil bytte bryst. Sære vesner. Blir liksom lei av den ene siden og vil bytte. Jaja. Er vel litt som oss også. Nei nå vil jeg ha et annet type pålegg på brødskiven…?

 

Ærlighet er ingen skam

Hvor er podens bruksanvisning?!

Hadde det bare vært så enkelt! Ja, det er igrunnen det også. Lar du babyen være sjefen i starten, så får du den av han. Internett er en fin veiledning, så bruk det for hva det er verdt.

MEN din mor vet sannsynligvis mer enn det som står der! Alle barn er riktignok forskjellige, men det skader aldri å prøve det som fungerer for andre. Det kan jo hende at det funker på ditt barn, eller i en eller annen form tilnærmet dette.

I fortvilet stund kan det være lurt å legge alt vekk som andre pakker på deg. Du kjenner ditt barn best, og han har nok vist deg hva ha vil. Gå gjennom sjekklista deres en gang, og så gjenta til det roer seg. Babyer er faktisk veldig lette hvis man klarer å slappe av og lytte til dem. Det er bare skrik og kaving for mange. Men som foreldre er alt dette et barn som ivrig prøver å fortelle hva den vil. Er du for treg i oppfatningen, ja da kommer skrik og griningen.

I mitt heldige tilfelle har jeg noen kusiner som nylig har fått små. Ammetåka har enda ikke sletta all info hos dem, så maste høl i huet på dem de første ukene. Godt å ha noen som har noen måneder forsprang. Som nybakt mor har man hele tiden spørsmål og tror man selv vet best. Men når du sitter der med en unge som skriker som nekter å gi seg, kan det være lurt å høre på andre. Din partner seg sannsynligvis hva det kan være.

Trøtt? Sliten? Ja, det kan du skrive opp at jeg er! Da er det til fordel å amme.Dette gir deg en slags rolig rus, og gjør det lettere å falle i søvn. Jeg som våkner av ingenting kan plutselig sove gjennom atombombe på utsiden, og våkner bare hvis guttungen begynner å smatte eller åpner øynene! Det er sprøtt det! Jeg vil bare tilføye at det jeg mener med at din partner ser hva som kan få ungen til å stoppe å skrike, er at de kjenner også barnet deres, og det kan ofte være lettere å finne ut av hva som er galt når man ser på situasjonen utenifra.

Ikke vel? Og som du også sikkert merker at når din bedre halvdel sitter med poden, tenker du at det der nytter ihvertfall ikke nå. Nå er babyen trøtt, eller nå er babyen sulten.

Er man litt tålmodig og flink til å la babyen vise og fortelle deg hva den ønsker, ja så er babyen selve bruksanvisningen.

Takk og lov så har jeg en fantastisk mann å dele dette med. Ikke bare denne store gleden av å ha fått barn sammen, men også dele på ansvaret. Ikke vær kontrollfreak på hvordan partneren din skal gjøre ting. De må lære seg barnet å kjenne på egen måte! Og det som fungerer godt for deg og baby vil ikke alltid fungerer for dem. Tro meg, om du klarer å slappe av og la de ta kontrollen, så vil de garantert spørre deg uansett. Du er nemlig lenket til dette vesenet døgnet rundt og blir faktisk bedre kjent med babyen den første tiden.IMG_20150428_144154 (2)

Hadde parteneren din, eller kan parteneren din gi mat, så vil dette endre seg. Da har dere plutselig 50/50 fordeling. Når man ammer så skal jo dette gjøres alt fra hver 30 minutter til hver ca 120 minutter intervaller. Da er det ikke rart at du selv blir bedre kjent med babyen. Så vær flink å la partner ta babyen på dagtid når du ikke ammer! Dette har jeg allerede nevnt, men kan ikke få sagt det nok. Du gjør deg selv en stor tjeneste. Og dere er jo to om det!

Er du alenemor eller far. WOW! Virkelig WOW! Det hadde jeg aldri klart. Jeg beundrer dere virkelig for det arbeidet dere har helt alene.

Ærlighet er ingen skam

Å du som trodde fødselen var smertefull?…

Er du en av dem som ikke har smerter. Ikke si det til noen! Hold det for deg selv og ikke bry deg om å lese dette under. Vi ønsker nemlig ikke å bli oppfattet som noen kvinner som bare syter.

Amming er utrolig kosselig helt i starten og ca etter 4 uker. Tiden i mellom består av SMERTER. Du gråter, babyen gråter, og du har lyst til å legge deg i fosterstilling i et hjørne og skrike. I mørket. I en hule hvor ingen kan finne deg. Man tror det verste er over når man har født. Så går man i sin lille boble og tror at alt som heter smerter er borte frem til du skal føde ditt neste barn, hvis du er så modig når du vet hva du går til neste gang.

Men neida. Nå skal du amme. Og den lille må ha mat, uasnett hvor smertefult du syntes det er. Og er du sta nok, så piner du deg igjennom det. Og for all del! Ikke tro at du har riktig ammeteknikk etter at jordmor har vist deg 1000 ganger! Ikke vær så naiv. Hver gang den lille skal ha mat, ring på jormor og få hjelp! Så unngår en kanskje det aller verste blemmer og sår.

Det tar lang tid å få riktig teknikk om man aldri har gjort det før. Man skal jo tross alt lære dette selv, og den med haitenner skal også lære seg dette. To nybegynnere på samme oppgave. Det er dømt til å feile de første gangene. Gjerne de første dagene/ukene. Skulle ønske at dette var noe de maste mer om på svangerskaps kursene. Man bør virkelig lese seg opp på ammehjelpen på internett før man ammer! Riktignok at fødsel er i fokus og man skal forberede seg mentalt på dette, men amminga bør virkelig priorieteres det au!

For å prøve å beskrive smertene som alle kan relatere seg på: Knagsår av å gå med barbent i støvler, ta av støvlene for så å ta på deg støvlene. UTEN gnagsårplaster… Så går du å riper opp det samme gnagsåret dag ut og dag inn. Og gni litt anticac i såret… Herlig!

Du blir ikke ammeekspert i å lese deg opp, men er absolutt et godt tips for å kunne forberede seg. Det gjør vondt! Sånn er det. Du blir kanskje overrasket over hvor mye som bare skal gjøre vondt med det å bli mamma. Ikke la dette skremme deg for mye. Med tiden så blir alt bedre. Og du glemmer straks hvor smertefult det var. Du husker at det var vondt, men du klarer ikke sette deg inn i hvor smertefult det faktisk var. Det er jo derfor vi gjerne får flere enn ett barn! Så bare la det gå i glemmeboken!

Når du først kommer over kneika og ammingen ikke gjør vondt lengre, så er det så utrolig fantastisk at man produserer den aller beste næringen for akkurat ditt barn. For akkurat dette barnet produserer du den perfekte melka. Smaken er faktisk ikke så verst. Nå har aldri jeg vært fan av lunka melk, men må gi meg en klapp på skulderen! Jeg er virkelig imponert. Det smaker litt søtere enn vanelig melk. Ettermaken var derimot ubeskrivelig. Ikke direkte godt, men ikke det verste man har smakt. Nå skulle du kanskje ønske jeg var gal nok til å fortelle deg hvordan morkaka au smaker. Beklager, men den ble liggene igjen på sykehuset.

TIPS! Du lekker masse i en lengre periode, ha masse ammeinnlegg tilgjengelig! Jeg lakk ekstremt mye uten at jeg ammet også, og satt ofte med poden sine pleier som ammeinnlegg… Og når jeg ammet var det enda verre! Lurt å holde inne brystknoppen som ikke blir brukt. Så lekker du ikke så ille fra den.

Nå har jeg sikkert skremt deg litt du som er gravid, tenker på å bli gravid, og forhåentligvis så er det noen som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Ikke vær redd. Dette er ikke fasiten. Alle opplever alt forskjellig. Kanskje mine smerter ikke kjennes like ille ut for deg, og kanskje du er en av dem som slipper billigere unna enn meg. Jeg endte opp med en mutert nippel. Unnskyld. Jeg mener b r y s t   – k n o p p…

Kort fortalt, jeg vegret meg for å amme på den ene siden. Jeg fikk blemmeliknende gnagsår på begge brystknopper. På den ene siden forsvant det for så vidt ganske greit av seg selv. Men ikke på den andre siden. Jeg prøvde alle knep i boka. Lufttørke med melk, purelan krem, ullinnlegg, håndmelket og mye annet.

Den ble tilsynelatene ikke stor bedre. Selv om ammeteknikken var på plass. Det ble litt bedre, men fremdeles en stikkende, sviende følelse når han ble lagt til og mens han spiste. På møte sammen med noen andre mødre på Helsehuset spurte jeg helsesøster om å se på denne flotte brystknoppen min. Den har fått en liknende form som et bringebær… Så brystknoppen endte opp som modell for spesialister i Oslo som endelig hadde et svar til meg. Det som hadde skjedd var at når disse blemmene skulle gro sammen igjen, skjedde dette på en feil måte. Så vevet på brystknoppen hadde blitt ganske hard og stemte overens med de hadde funnet ut av via bildene.

Jeg fikk en krem på resept, Betnovat, som jeg smurte på 2 ganger daglig i ca 1 uke. Allerede etter dag to kunne jeg merke stor forksjell! HURRA! Jeg er endelig over den kneika ,med en guttunge på 4 uker. I uke 2 trodde jeg alt håp var over. Og hver gang jeg satt og ammet bladde jeg side på side med informajson om såre brystknopper. Oppgitt leste jeg gang på gang at det er ubehagelig å amme, men det skal ikke gjøre vondt. Tross alt er det noen som suger på brysvortene dine døgnet rundt. Så dette var noe jeg kunne forstå. Men undrene på om dette ble betraktet som ubegahelig eller vondt?
Lærdommen her er vel at det absolutt ikke bør gjøre vondt etter 1-2 uker! Har du vondt noen få dager etter å ha kommet hjem fra sykehuset, ta kontakt med Helsestasjonen eller jordmor 😉

Ærlighet er ingen skam

Lekker mamma på Julebord – OG ett stykk melkesprengt pupp!

Jepp, du leste helt riktig! Følte meg supersexy og klar for julebord. Starta å sminke meg tidlig på dagen. Dusja til og med samme dag! Superfornøyd med sminket og følte meg helt ny! For en lekker mamma!

Julebord med jobben som jeg har sagt opp. Og tenkte jeg skulle være ekstra sexy og møtte i stram kjole og høye hæler. Under kjolen hadde jeg til og med sexy undertøy som jeg ikke har brukt på nesten 1 år!

FY SÅ HERLIG! OG FY SÅ SEINT DET STARTET! KLOKKA ÅTTE! Nesten rett i leggetida… Min leggetid altså. Jeg kjørte på med en redbull, som jeg ikke har hatt på nesten 2 år! Det funka utmerket på nesten tom mage. Eneste jeg har fortært den dagen var babygrøt. Klart å spise meg ut av hus, så stjelte litt barnegrøt. VELDIG GODT! Flaut… Uansett.

Nå som jeg ikke ammer på dagen lengre økte selvfølgelig melkeproduksjonen da jeg pumpet i bare to dager. Jeg måtte pumpe litt slik at han hadde melk når foreldrene mine skulle sitte barnevakt på kvelden…

Så har jeg en favorittpupp å pumpe ifra. DUMT! VELDIG DUMT! Så ut over kvelden ble det trangere og trangere på den ene siden. Joda, lekasjen startet også. Kan tro jeg var glad for at jeg valgte en sort kjole! Så følte meg ekstremt lekker mot slutten av kvelden da man veldig tydelig kunne se at den ene puppen var MYE større en den andre.

julebord

Og jeg snakker tredobel størrelse!Se min vakre illustrasjon av resultatet…

MEN for en koselig kveld! Utrolig deilig å komme seg litt ut og bare være lille meg. Eller med min lille og store venninne…Tenk at jeg ikke kom hjem før klokken var 01! Rebelsk mamma på byen!

Hjemmelaga mat og barnemat

Hjemmelaga pizza!

Hjemmelaga pizza er vel og forblir en storfavoritt! I dag laget jeg en til oss alle sammen.

pizza

Sånn her, til 2 personer (et brett pizza)

  • ca 2 ss olje
  • halv pakke tørrgjør
  • ca 3-4 dl vann
  • hell på med mel til deigen ikke klisser seg fast i fingrene 😉
  • Karbonadedeig
  • ost
  • Så kan man være kreativ med tomater, løk osv
  • Pizzakrydder
  • kajennepepper
  • pepper

Og så…

Blander jeg lunket vann med gjør og olje. Rører litt rundt før jeg heller oppi melet. Jeg bruker stort sett grovmel. Når deigen slutter å klistre seg fast, så legger jeg den på et brett.

Jeg pleier sjeldent å sette til heving, men om du ønsker, hev tildobbel størrelse.

Når deigen er klar velger du selv om du ønsker å bruke gjevle eller bare bruke hendene slik jeg gjør. Jeg innbiller meg selv at deigen blir luftigere og bedre ved bare å bruke hendene. Spesielt siden jeg ikke hever deigen.

Man må ikke steke karbonadedeigen før man legger på pizzadeigen. Man kan eks legge saus/ketchup på bunnen, ost og så legge på kjøttet. Eller om du velger å steke først gjør du det på den “gamle” måten med ost på slutten, etterfulgt av krydder etter ønske. (Det gjorde jeg denne gangen)

Fordelen med å ikke steke kjøttet først, er at man sparer litt på kjøttet og kan lage flere pizza. Eventuelt spare til en annen middag 🙂

For at denne skulle kunne bli spist av poden, velger jeg å ikke tilsette salt. Vi har selv ikke godt av så mye salt 😉

Restene fryser jeg ned som nødproviant…

 

Ærlighet er ingen skam

Taaadaaaaaaaa!

Gratulerer! Du har blitt mamma! Du har fått en familie sammen med din bedre halvdel. Nå har DU fått ny sjef i huset. Gi din bedre halvdel mulighet til å sove på sitt eget soverom, hvis dere har muligheten, spesielt hvis du ammer, da er babyen kun avhengig av deg om natten uansett. Så unn din kjære å få lov til å få gjøre litt som de vil, så lenge de hjelper med å avlaste deg på dagen og hjelpe i huset. I starten sover spebarn veldig mye. Og det går stort sett i sove, spise, bleie, sove, spise, bleie.

Mange vil mase på at du skal sove når babyen sover. Men det er ikke alltid like lett når du vet at du bør sette på klessvasken før det blir tomt for klær, du trenger mat, drikke, rydde, vaske, dusje, gå på do, handle inn mat og alt annet enn å sitte fastlenket i sofa med såre brystvorter. Eller brystknopper som vi på fagspråket kaller det så fint.

For meg er det veldig befriende å ta en tur i dusjen, lage middag eller å rydde i huset mens min mann tar seg av babyen. Man føler seg litt fri, selv om man vet at man har kun alt fra 30 min til 120 minutter før poden er sulten igjen. Fokuser heller på å nyte øyeblikkene man sitter med amming, sitter å holder dem når de sover, tilbringer tid med dem mens de sover, og ikke minst, nyt den lille stunden du får for deg selv og nyt dem!

IMG_20150422_163250 (2)

Noen ganger tar det litt tid å amme, og noen ganger har man ikke hjertet til å flytte den lille som sovner ved puppen…

Vær flink til å være til stedet der du er. Tiden går så fort og du vil angre på alt du går glipp av i de øyeblikkene. Nå for knappe minutter siden satt jeg å ammet. Jeg la vekk skrivingen, men ikke like alltid like flink til å legge vekk telefonen. Noe man burde! De små utvikler seg hele tiden og man angrer virkelig på tingene man ikke får med seg.

Han sa “HEI”! Tenk deg lille gutten vår på 1 mnd og 6 dager prøver å si hei! For noen herlige lyder han lager når han prøver å få sagt noe. Og jeg fikk filmet det. Selv om jeg ble helt oppslukt i han og bare fokuserte på han. Så klarte han å gjenta det mens jeg filmet. Herlig å kunne dele med familie også, og ikke bare fortelle det. Fantastisk med teknolologien som er i dag. Man kan dele mens det skjer… DET er også en stor ulempe! Man blir så opptatt av å skulle dokumentere alt…