Ærlighet er ingen skam

Å du som trodde fødselen var smertefull?…

Er du en av dem som ikke har smerter. Ikke si det til noen! Hold det for deg selv og ikke bry deg om å lese dette under. Vi ønsker nemlig ikke å bli oppfattet som noen kvinner som bare syter.

Amming er utrolig kosselig helt i starten og ca etter 4 uker. Tiden i mellom består av SMERTER. Du gråter, babyen gråter, og du har lyst til å legge deg i fosterstilling i et hjørne og skrike. I mørket. I en hule hvor ingen kan finne deg. Man tror det verste er over når man har født. Så går man i sin lille boble og tror at alt som heter smerter er borte frem til du skal føde ditt neste barn, hvis du er så modig når du vet hva du går til neste gang.

Men neida. Nå skal du amme. Og den lille må ha mat, uasnett hvor smertefult du syntes det er. Og er du sta nok, så piner du deg igjennom det. Og for all del! Ikke tro at du har riktig ammeteknikk etter at jordmor har vist deg 1000 ganger! Ikke vær så naiv. Hver gang den lille skal ha mat, ring på jormor og få hjelp! Så unngår en kanskje det aller verste blemmer og sår.

Det tar lang tid å få riktig teknikk om man aldri har gjort det før. Man skal jo tross alt lære dette selv, og den med haitenner skal også lære seg dette. To nybegynnere på samme oppgave. Det er dømt til å feile de første gangene. Gjerne de første dagene/ukene. Skulle ønske at dette var noe de maste mer om på svangerskaps kursene. Man bør virkelig lese seg opp på ammehjelpen på internett før man ammer! Riktignok at fødsel er i fokus og man skal forberede seg mentalt på dette, men amminga bør virkelig priorieteres det au!

For å prøve å beskrive smertene som alle kan relatere seg på: Knagsår av å gå med barbent i støvler, ta av støvlene for så å ta på deg støvlene. UTEN gnagsårplaster… Så går du å riper opp det samme gnagsåret dag ut og dag inn. Og gni litt anticac i såret… Herlig!

Du blir ikke ammeekspert i å lese deg opp, men er absolutt et godt tips for å kunne forberede seg. Det gjør vondt! Sånn er det. Du blir kanskje overrasket over hvor mye som bare skal gjøre vondt med det å bli mamma. Ikke la dette skremme deg for mye. Med tiden så blir alt bedre. Og du glemmer straks hvor smertefult det var. Du husker at det var vondt, men du klarer ikke sette deg inn i hvor smertefult det faktisk var. Det er jo derfor vi gjerne får flere enn ett barn! Så bare la det gå i glemmeboken!

Når du først kommer over kneika og ammingen ikke gjør vondt lengre, så er det så utrolig fantastisk at man produserer den aller beste næringen for akkurat ditt barn. For akkurat dette barnet produserer du den perfekte melka. Smaken er faktisk ikke så verst. Nå har aldri jeg vært fan av lunka melk, men må gi meg en klapp på skulderen! Jeg er virkelig imponert. Det smaker litt søtere enn vanelig melk. Ettermaken var derimot ubeskrivelig. Ikke direkte godt, men ikke det verste man har smakt. Nå skulle du kanskje ønske jeg var gal nok til å fortelle deg hvordan morkaka au smaker. Beklager, men den ble liggene igjen på sykehuset.

TIPS! Du lekker masse i en lengre periode, ha masse ammeinnlegg tilgjengelig! Jeg lakk ekstremt mye uten at jeg ammet også, og satt ofte med poden sine pleier som ammeinnlegg… Og når jeg ammet var det enda verre! Lurt å holde inne brystknoppen som ikke blir brukt. Så lekker du ikke så ille fra den.

Nå har jeg sikkert skremt deg litt du som er gravid, tenker på å bli gravid, og forhåentligvis så er det noen som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Ikke vær redd. Dette er ikke fasiten. Alle opplever alt forskjellig. Kanskje mine smerter ikke kjennes like ille ut for deg, og kanskje du er en av dem som slipper billigere unna enn meg. Jeg endte opp med en mutert nippel. Unnskyld. Jeg mener b r y s t   – k n o p p…

Kort fortalt, jeg vegret meg for å amme på den ene siden. Jeg fikk blemmeliknende gnagsår på begge brystknopper. På den ene siden forsvant det for så vidt ganske greit av seg selv. Men ikke på den andre siden. Jeg prøvde alle knep i boka. Lufttørke med melk, purelan krem, ullinnlegg, håndmelket og mye annet.

Den ble tilsynelatene ikke stor bedre. Selv om ammeteknikken var på plass. Det ble litt bedre, men fremdeles en stikkende, sviende følelse når han ble lagt til og mens han spiste. På møte sammen med noen andre mødre på Helsehuset spurte jeg helsesøster om å se på denne flotte brystknoppen min. Den har fått en liknende form som et bringebær… Så brystknoppen endte opp som modell for spesialister i Oslo som endelig hadde et svar til meg. Det som hadde skjedd var at når disse blemmene skulle gro sammen igjen, skjedde dette på en feil måte. Så vevet på brystknoppen hadde blitt ganske hard og stemte overens med de hadde funnet ut av via bildene.

Jeg fikk en krem på resept, Betnovat, som jeg smurte på 2 ganger daglig i ca 1 uke. Allerede etter dag to kunne jeg merke stor forksjell! HURRA! Jeg er endelig over den kneika ,med en guttunge på 4 uker. I uke 2 trodde jeg alt håp var over. Og hver gang jeg satt og ammet bladde jeg side på side med informajson om såre brystknopper. Oppgitt leste jeg gang på gang at det er ubehagelig å amme, men det skal ikke gjøre vondt. Tross alt er det noen som suger på brysvortene dine døgnet rundt. Så dette var noe jeg kunne forstå. Men undrene på om dette ble betraktet som ubegahelig eller vondt?
Lærdommen her er vel at det absolutt ikke bør gjøre vondt etter 1-2 uker! Har du vondt noen få dager etter å ha kommet hjem fra sykehuset, ta kontakt med Helsestasjonen eller jordmor 😉

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s