Ærlighet er ingen skam

Mitt nye jeg? Mammarollen

Dette er vel noe som ikke har gått helt opp for meg. På en måte så føles det ut som om han alltid har vært her. Det er vanskelig å skulle beskrive hva man føler over dette vesnet som har kommet. En ting er helt sikkert, det er det aller beste som har skjedd i livet vårt.

Opp i det hele merker jeg at det er utrolig godt når han sover eller når min mann tar seg av han. Da får jeg tid til å styre litt hjemme. Gjøre noe vanelige som å lage middag/generelt mat, dusje, sminke meg, kjøre en tur på butikken, ta en joggetur, slappe av, sove eller rett og slett bare sitte litt ekstra på do. Ikke fordi det som skal ut tilsier at jeg må, men fordi jeg kan! Du som ikke er mamma enda vil forstå dette en dag.

Det er herlig å få litt tid for en selv, men så savner man jo den lille når man ikke har han. Og man kjenner en misunnelse over personen som sitter med din baby. Jeg kan ikke få sagt det nok til meg selv og andre; Det er så viktig å få litt tid for en selv. Om det så er 5 minutter i et annet rom hvor man er helt alene. Det er helt fantasisk. Slik jeg ser på det kan man ikke være en god mor uten å selv å ha det godt selv. Beste jeg vet om dagen er å ta en litt ekstra lang dusj og sminke meg etterpå. Det er helt banalt med tanke på at jeg egentlig ikke liker å dusje. Ikke bade heller for å vaske meg. Skulle ønske man var selvrensene.

Mange spør hvordan man trives som mamma på fulltid. Det er faktisk noe av det dummeste spørsmålet man kan stille! Og jeg har selv gjort det før jeg selv ble mamma. For et teit spørsmpl egentlig. Ja, vi er mødre når vi har fått en baby, men spør meg igjen når poden begynner å krabbe rundt og faktisk trenger oppdragelse! Jeg blir sikkert sur på deg for at du spør, men det er i hvertfall da mammarollen faktisk trer i form. For øyeblikket er jeg bare en: åpen buffe 24/7,bleieskifter og sovepute. Det blir slitsomt i lengden, nå er jeg ikke bare meg selv lengre. MEN som jeg koser meg og!

På sykehuset kom jordmor og spurte veldig mye om hvordan jeg hadde det, og om jeg følte jeg fremdeles var meg selv. For meg var dette veldig teit å spørre om. Selvfølgelig var jeg meg selv. Hvem skulle jeg ellers være? Så det blir vel egentlig litt feil å si mitt nye jeg, mitt samme jeg i mammarollen, blir en bedre beskrivelse.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s