Ærlighet er ingen skam · Diverse

Noe så ergelig!

Det er så typisk at når man er ute i permisjon dukker det opp jobbstillinger som jeg har så lyst til å søke, som er relevant med tanke på utdanning. Og det er typisk den stillingen som er gull verd å ha på cv. Stllingen som åpner alle andre dører innenfor en ønsket karriere. Jeg samler nå sammen motet i meg, og skaffer diverse attester i håp om at jeg i det minste kan vise hva jeg er god for! Er jo lov å håpe på en form for tilrettelegging!

Innerst inne tror jeg på en karriere og at jeg vil stortrives i denne bedriften i denne stillingen. La meg bare krysse fingrene…

MEN så kan man jo le litt av seg selv innimellom, kan man ikke? Når stillingen dukket opp levde jeg i min boble. Som jeg så ofte gjør. Jeg kan ærlig si at jeg mener hundre prosent hva jeg skrev om at jeg tror på en karriere på stillingen som var så relevant, men så innser jeg jo når bobla sprekker at akkurat nå er det ikke det jeg ønsker å fokusere på. Jeg har tross alt en fantastisk sønn og en herlig mann her hjemme å tilbringe tid sammen med og ta vare på. Det er det jeg ønsker å bruke dagene mine på.

Ja, det kan være det er både sunt og godt å jobbe litt, men det skal jeg jo og. Det dukker stadig opp stillinger som jeg lager en ny boble rundt. Det er jo lov å søke, møte på intervju og så avantuelt takke nei til stillingen om man ser at dette ikke er noe likevel. Det er nemlig ikke alltid man vet dette før man faktisk sitter og blir intervjuet eller først noen dager etter intervjuet.

Det dukket opp en liten stillingen som vil foregå en gang pr.uke. Dette er mer realistisk for meg akkurat nå, og noe som jeg faktisk har en bachelor i! Tenk seg det! Noen ganger føles det nemlig helt meningsløst med den utdanningen jeg tok.

Det var mest for interessen og lidenskapen som førte meg i den retningen. Kan vel si jeg levde i den bobla i mange år. Og da jeg var i utdanning var det et stort marked for det… Når realiteten først slår inn, og man åpner opp øynene, og ikke minst har forandret seg litt i løpet av utdanningen. Ja, da har jeg innsett at jeg kanskje skulle ha brukt tiden min på noe annet. Selv om jeg egentlig ikke helt kan angre fult på det heller. Det har ført meg til drømmemannen og vi har etablert oss med hus, katt og barn sammen. Det blir jo ikke bedre enn det.

Jeg krysser fingrene for at jeg klarer å fokusere litt på meg også under permisjonstiden. Jeg har lyst til å få noe ut av bedriften jeg lenge har drømt om, jeg har lyst til å skrive, lese bok, (faktisk! Jeg som aldri egentlig har lest en bok i hele mitt liv!) jobbe med litt små oppussingsprosjekter hjemme, og håper på å finne en ny og mer relevant stilling til hva jeg ønsker å bygge en karriere på. Og det håper jeg har klart å funnet nå. Nå må jeg bare håpe søknaden min skaffer meg et intervju!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s