Diverse

Klarer ikke trøste min egen sønn…

Noen ganger så er dette en forferdelig sannhet. Og sta som jeg er nekter jeg å gi meg, og poden nekter å gi seg. så da står vi der da. Han skriker, og jeg blir mer og mer sliten. Skulle ønske egoet mitt noen ganger ikke er så sta, slik at jeg får gitt fra meg poden før det har gått for langt. Det er jo synd på den lille, men jeg nekter å gi meg, da jeg føler der og da at jeg som mamma har rett og pliktig til å roe ned mitt eget barn. Men når jeg lukter melk, poden er trøtt, sulten og vet ikke helt hva som er mest viktig for seg selv der og da, så må jeg gi han fra meg. Tungvinde kan være når far er på arbeid. Jeg vil jo ikke legge fra meg mitt skrikende barn heller.

Det løser seg alltid! Men noen ganger tar det lang tid. Heldigvis så er min mann sta han og, så selv om vi begge kan bli fly forbannaet, mildt sagt, på hverandre klarer han å få i den lille mat, roe han ned, gi han til meg slik at han blir mett og så sovner han. Jeg ønsket jo ifra starten at den lille skulle være avhengig av sin far, så fikk det jo som jeg ville. Men skulle ønske noen ganger at når far er hjemme at poden kan spise direkte fra meg uten problemer. Nå må han ofte ha litt flaske av far før han kommer til meg. HELDIGVIS så er det ikke slik når jeg er alene eller jeg setter meg lengre vekk ifra far.

Og jeg skjønner den lille blir frustrert når jeg liksom skal tvinge på han puppen når han egentlig er trøtt. Nå som jeg har vært ute i arbeid er dette en liten ting som har endret seg siden jeg var alene, eller var mye hjemme med han. Endelig etter en liten stund har jeg begynt å lære disse tegnene slik at vi kan unngå at han blir for grinete. Det er jo ikke godt for han når han sier så tydelig ifra og ingen av oss riktig forstår hva han egentlig vil.

Noen ganger så har mamma rett også! Husk på det. Det er ofte at han blir så sulten, men er så trøtt at han egentlig vil sove. Problemet er at han ikke klarer å sove før han får mat! Her kommer da dilemmaet mitt. Jeg prøver å gi han mat, og han nekter å spise, så jeg har begynt å måtte gå litt rundt for å roe han ned nok til at han faktisk bruke puppen som sovekos, mens han får nok mat til å kunne sovne. Det er ofte ike mye som skal til. Litt for å slukke tørsten etter all grining, og litt mettende for å klare å sovne. Noen ganger har det også hjulpet å veksle mellom pupp og smokk.

Det er stress og tungvindt å vende han til å måtte gå litt rundt. Men når det er det eneste som funker til tider! Ja, da får andre bare finne seg i at det er det som må til. Det er heldigvis ikke så altfor ofte, men kanskje en gang, av og til to ganger om dagen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s