Ærlighet er ingen skam · Diverse

Fasinerende raskt utvikling!

Jeg er utrolig fasinert hvor raskt dette går. Når man vente rpå at det skal komme, føles det utrolig lenge til, men så plutelig finner de det ut på egenhånd, og vips så følger noe annet etter!

Nå har han begynt å rulle seg rundt, fra rygg til mage, og har funnet ut hvordan han kan flytte seg rundt på ryggen. Og ikke lenge etter dette så skur han seg baklens rundt på gulvet og man vet aldri hvor man finner han om man vender bort blikket. Han babler og står i som aldri før. Og nye erfaringer og utfodringer dukker stadig opp. Det er sant det som sies om at hver dag, måned og alder i seg selv er noe helt spesielt, fantastisk og koselig ved seg. Og ja, alle stadier har sine utfordringer. Mange ganger må jeg le av hvorfor vi ikke har oppdaget tegnene før! Årh, så dumme vi er. Kan man jo sitte å si i etterkant. Men som førstegangsforeldre skal jo alt læres! Og naivt nok blir man forbannet på alle andre som har sin mening om hvordan man skal gjøre ditt og datt. Neeeeida, det gjelder ikke for mitt barn. Men joda. Desverre må man bare innrømme at i de aller fleste tilfeller gjelder det ditt barn au.

Du tror meg kanskje ikke nå, men bare vent….

Tenk på alt som er innebygd og klar for å læres. Dette er så fantastisk! Men raska på! Vi har ikke hel dagen! Lær deg å løfte hode! Lær deg å rulle rundt! Lær deg å krabbe! Årh, du får det jo ikke til! Slapp av foreldre. Ditt barn utvikler seg helt riktig! Det tar bare litt tid av og til å knekke koden, som man kan si. Og ofte om man hjelper og tilrettelegger for mye, vil dette virke mot sin hensikt. Alle har nemlig sin egen måte å lære på. Og om vi hjelper for mye, ja da kan vi rett og slett gjøre at de hopper over viktige deler av sine steg for å få det til. Er det mulig?! Jeg gjør jo alt riktig! Jeg skal nok lære deg å krabbe. Mange ganger må jeg ta meg selv i ørane for å ikke bidra for mye. Jeg ser fort at det er noe poden må lære først, for at han skal få det til.

SLUTT Å SABOTERE! Jeg sier det bare. Klarer ikke alltid selv å styre meg, vil jo så gjerne hjelpe den lille med å få ting til. De har jo alt innebygd, tar bare litt tid av og til for å finne ut av hvordan kroppen fungerer. Til meg selv og andre, vær tålmodig, din ungen utvikler seg helt som den skal!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Hvordan får man det til?!

Ja, det kan man lure på!? Noen syntes kanskje det er letter sagt enn gjort. Men i mitt tilfelle. Og ja, jeg må skryte av den lille som er så flink. Tar man det selv rolig når man gjør noen endringer og ikke bekymrer seg så over hvordan den lille skal reagere, så går det overraskende bra!

Så mitt forsøk på å få litt lengre soveøkter har gått overaskende bra! Man kan nesten ikke tro hvor lett det har gått. Men skal nå nevne at jeg kanskje har oversett tegnene på at han ikke trengte så mye mat på nettene likevel. Uansett, nå er vi begge på tilvenneing med å ove lengre på nettene. Vi har jo begge våknet innen hver 2. time, og nå har vi hver 3. og hver 4.time om nettene! Fabelaktig!

Hvordan, kan man jo spørre. Selv har det funket med litt fast føde en liten time før han skal sove, og så mt ifra meg. Deretter når han våkner på natta prøver jeg å gi smokken så lenge det lar seg gjøre. Til slutt går jo ikke dette, og da får han mat. Målene mine har vært at det skal gå minst 3 timer mellom hver amming. Og foreløpig har dette funket kjempebra! Så får bare krysse fingrene på at det går bedre og bedre. Og til slutt at han ikke trenger mat om natten.

På dagtid har vi og begynt med å legge han nede i sengen. På dagtid tar vi opp rullegardinet slik at det er lyst. Og rommet brukes kun til å sove på. Foreløpig funket dette veldig fint. Han klarer å finne søvnen på egenhånd. Selvsagt er det perioder hvor han gråter og ikke får sove. Men det er alltid en grunn til det! Det er ofte luft som sitter godt nede i magen, så selv om han har rapet, er det fremdeles vondt. Noen ganger kommer det bare mer luft opp, eller gulp. Og sutrer han enda, ja da er han sulten igjen ettersom han nettopp har gulpet!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Stahet lenge leve!

For en sta familie! Utrolig at ting går rundt noen ganger. Det var i utgangspunktet det jeg trodde, helt til jeg begynte å skjønne den nye rytmen, eller rytmen som egentlig alltid har vært. Stakkars den lille som jeg trodde nektet å ta pupp. Men det må ha vært luft hele tiden. Om jeg skal være etterpåklok. Eller det er kanskje en ønsketenkning fra min side. Uansett så har det løst seg, og han tar greit pupp fra meg nå. Ofte når han ikke vil, så er han rett og slett ikke sulten! Og det er spesielt vanskelig når man er vandt til at det går 2 timer mellom hver amming, og så plutselig er han ikke interesesert i mat! Rytmen vår både dag og natt er nå forandre, nettopp fordi han blir større, og andre ting er mye mer interessant enn å sitte stille på dagen hos mamma og spise. Så tiltaket med å måtte gå rundt funker kjempefint. Man må finne noe som er interessant nok til å ha tålmodighet til å spise. Så lille sjefen i hus vet hva han vil! Som mor tror man at man er sjefen. Men man må bare gi seg, og innse at det er poden som er det.

Nå som alt skal i munnen for å utforske, syntes jeg det fort blir veldig vanskelig å finne ut om han er sulten, eller bare sinna på den dumme leken som ikke snakker tilbake eller gjør som han vil. Man må le av det til tider. Svært underholdene til tider!

Forsiktig har vi begynt å gi han mat far 4 mnd. Han begynte å smake på most potet med gulrot og pastinakk. Faktisk kjempegodt! Utrolig nok! Mat som er søt, nekter han å spise. Det er liksom bare mamma som skal gi mat som er søt, og det er melk, alt annet er bare merkelig syntes han! Men til vår fordel.

Han spiser med hele kroppen, så han må spyles, vi må spyles, og huset må spyles ned etter ett måltid. Denne smaksprøven vi startet med ble fort ett måltid. Han syntes det var kjempegodt. I etterkant ha vi og gitt litt annen mat i tillegg til kjøpegrøt.

Apetitten er fremdeles på topp! Men etter jeg har begynt å prøve gi han noe fast føde når vi selv har middag og en liten time før leggetid, etterfulgt av melk fra meg. Så har vi faktisk klart å få litt lengre soveøkter enn på maks 2 timer! Og det er herlig! Kanskje jeg selv har vært litt blind og han faktsik ikke har trengt mat med en gang han romesterer på natta! Man lever jo i denne bobla så alt er ikke så lett å se! Så overgangen til å kutte ned på måltid om natta har gått kjempefint. Stakkars liten fikk feber en uke etter vaksinen ved 5 mnd. Så rett opp i overgangen med tilvenning. Så febernatta og de to neste fikk han bare melk når han ønsket. Han var jo så tørst! Så begynner litt på ny med tilvening og håper det går bra!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jeg oppfyller ikke alle krav som mor, kjæreste og samboer…

Jeg føler jeg mister litt fotfeste og forsvinner litt i egen boble med den lille og mine hobbyer. Dessverre fører dette til at jeg dytter min mann til side. Til tider vet jeg ikke alltid hvordan jeg på en god og balansert måte skal ivareta alle områder. Jeg må innrømme at når poden sover og man får tid til å gjøre litt andre ting enn å gi han mat og snakke babyspråk, er det veldig godt å forsvinne i sin egen verden. Jeg ønsker å bli bedre på å legge vekk denne telefonen og dataen jeg hele tiden sitter meg, ikke vaske hus, ikke rydde, og heller slenge meg i armkroken til min mann og bare slappe av med han. Men jeg føler det er så mye jeg ønsker å få gjort! Nå har jo min mann fri og ferie! Jeg må da kunne klare å finne på noe med han og ikke sperre han ute…

Han er superflink om dagen og får gjort masse på huset vi har snakket om. Det er fantastisk. Så jeg prøver å være flink til å lage middag, og være nøye på at vi fortsetter med å sitte ved spisestua å spise måltider sammen. Slik vi alltid har gjort. Jeg har våknet tidlig, som alltid og har ett par timer for meg selv nå, og når min mann våkner skal jeg være flink. Vi skal gjøre ting sammen!

At det skulle være så vanskelig å balansere, ante jeg  ikke. Men det har liksom hele tiden vært sånn. Når jeg var på jobb og endelig kom hjem, så var det godt å være i egen boble hvor jeg fikk gjort noe med mine hobbyer, og slappe av med mine ting. Så dette er ingen god unnskyldning. Vi koser oss jo så mye og når vi er flinke til å ta tiden sammen!

Det føles ikke noe godt når dagen er over at jeg har dyttet min mann til side. Jeg vil jo at vi alle skal være inkluderende og føle at vi er sammen om ting, og ikke bare to mennesker som deler hus og barn…