Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jaaaada! Det har jeg gjort!

Kan man bli en større løgner! Jeg tar meg selv i å si at det er ordnet eller gjort, men så har jeg faktisk ikke gjort det. Jeg vet jeg burde, men utsetter og utsetter. Jeg gidder liksom ikke. Og når først poden sover eller vi gidder å gjøre noe, så er det det siste på lista jeg tenker på. Da er det bare: den lille, og meg, meg og atter meg. Så får du og alt det andre komme etterpå.

Angrende når vi går tom for mat eller man sitter der uten dasspapir. (Ulempen med mann som har reisejobb. Litt langt å kjøre fra Alta og ned til sørlandet: Hei kjære, vi er tomme for dasspair og æ har drita. Kan du kjøre å hente?) DET blir liksom ikke helt aktuelt.

Litt flinkere til å prioritere ting som bare MÅ gjøres, og ting som kan vente.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Søke barnehageplass! Ett år før han begynner!

Snakk om å ha det travelt! Jeg mener, det er jo søkefrist 1.mars. Jaja, så var liksom det gjort. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor jeg søkte nå. Men så var det liksom gjort. Jeg skal jobbe etter permisjonslutt, og har en veldig sesongbasert jobb. Når han riktignok begynner i barnehagen er sesongen over. Så da blir jeg vel sittende skjult utenfor barnehagen i skogen eller noe. Hva skal jeg ellers finne på?! Tanken om å få nummer to har slått meg, men har kjennskap til noen som har fått barn ganske tett. «Jeg anbefaler ikke å få dem så tett.» Hun holder nesten ikke øynene åpne når hun sier det. Så det har vel sunket inn at vi får vente litt til.

Leste au en artikkel om at studier viser at det beste er å bli gravid igjen etter at ungen er 18 måneder, grunnet kroppen skal jo få kommet tilbake til «normalen», som de så fint kaller det på fagspråket. Det kan jo diskuteres hva som er normal tilstand etter en fødsel. Kjønnsleppene blir strukket unormalt langt ut i alle retninger, er man like heldig skal man sy nedre deler fast igjen, magen kjennes ut som gele, og du er en gående matstasjon. Uansett hvor og når du befinner deg.

Får håpe de ikke leser dette. Da er det vel ingen i landet som tørr å ta imot ungen min…

Jeg har au vært i «karantene» føles det ut som. De var jo faktisk bare snille på jobb og overtalte meg til å ta sommeren fri og tilbringe den med min nye familie. Likevel har jeg savnet det veldig, og har fått jobbet litt. VELDIG glad for at de overtalte meg! Så nå kan vi glede oss over den neste tid og før han skal i barnehage til august 2016.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Æ vil sove! Nei, jeg vil mye heller gjøre det!

Ofte dukker dette dilemmeat opp, og jeg snakker ikke om den lille. Jeg befinner meg mange ganger her, fordi jeg vet at jeg kun har ca 30-40 minutter før han våkner. Det er så lang tid det tar for meg å sovne.

Så, hva skal jeg bruke tiden min på når han sover. Ta sjansen på at jeg får sovnet og at poden mirakulæst skal sove lengre enn han pleier, eller skal jeg bruke tiden på «meg tid».

Meg tid. Står å halvsover i dusjen, foran speilet med sminke, foran tv, ringe til noen, sende tekstmelding/messenger, lese bok eller å sitte å skrive på dette.

Blir sittende her å savne den lille som måtte sove. Så godt tenker jeg der og da, men så sitter jeg her og burde selv egentlig sove… Dumme naud, kan man vel egentlig si. Som nevnt, hvorfor risikere å falle i søvn for så å bli vekket sekundet etter? Er det verdt det?

Det får jeg prøve en annen dag, så skal jeg fortelle om hvordan det går…

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Mangelvare!

Har faktisk tenkt litt tilbake på svangerskapskurset vi var på, og har savnet førstehjelpsundervisning! Det er jo ikke akkurat sjeldent at den lile setter melk i vranga når det går litt unna! Tross alt ligger de jo nede mens de drikker melk. Så er jo ikke akkurat merkelig at det går litt feil av og til. Absolutt noe jeg burde få nevnt. Akkurat det samme etter at poden er blitt født, på sykehuset og på barselgruppa på helsehuest bør det vøre fokus på å hold epoden i livet. Selv når ting settes i i halsen! Heldigvis ved en tilfeldighet var dette noe jeg kom på ganske tidlig og leste meg opp. Men kan jo ikke forvente at man skal kunne dette på strak arm når det skjer. Utrolig skummelt når de begynner å hoste. Høres og ser ut som om de skal falle dø om når som helst.

Det som har funket hos oss, bemerk deg selv om at du bør finne bildeforklaring på nett eller annet sted, er å løfte poden opp så rastk man kan, hold armene til poden opp for å klare luftveier, man trenger nødvendigvis ikke klappe på ryggen, det kan forverre saken. Prøv å behov roen! Så lenge de hoseter er det et godt tegn! Da puster de jo og refleksen med å få ting ut og opp funker!

Men hva om de slutter å puste?! Det er skummelt. Opplevd kun en gang til nå, han satt noe mat i halsen. Da er det om å gjør å snu poden opp ned og så riktig vei igjen. Så raskt som mulig. Jeg har holdt han intil brystet mitt og snudd med selv opp ned i stående stilling mens jeg har holdt han. Funker ikke det, så må man snu poden, legg hodet  i hånden din, støtt slik at det blir frie luftveier, hodet til den lille vil være ned mot gulvet, ligger oppover armen din, den andre armen bruker du til å slå mellom skulderbladene til poden.  (LES og se bilder på nett, spør og bli vist av noen som kan det!)

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jeg skal ikke gjøre slik! Og så den hjemmelaga barnematen…

Åjoda! Det skal du søren med gjøre du au. Ikke tro at du er bedre enn alle andre mødre og gjør alt riktig. Jeg tar meg så mange ganger i å tenke at det skal ikke jeg gjøre. Nå har jeg sett hvordan de andre gjør feil, så nå vet jeg bedre enn dem. NEIDA! Så tullete å tro det. Når du først er opp ei den samme eller liknende situansjonen selv, så gjør du og akkurat de samme «feilene» som alle andre. Heldigvis lærer vi alle våre barn å kjenne, og finner en god måte å løse alt på. Det er jo lov å leve i drømmeverden. Er det ikke?

Som førstegansforeldre. Har man jo ikke noe annet å måle seg opp mot, enn alle andre. Man lærer underveis og når nestemann kommer så er man ferdig utlært! Nei, nå tuller jeg fælt med deg. Jeg kan med garanti, selv om jeg selv bare har en, at vi må lære alt på nytt når den neste kommer. For det første, så har vi allerede glemt mye hvordan det er å ha en liten baby. For det andre, så har vi nå en som er litt større, og en baby. Som jeg grugleder meg til den dagen!

Å så var det den barnematen jeg skulle lage helt fra bunnen av og fryse ned. PØH! Snakk om å være urealistisk! Jeg har lett høyt og lavt etter oppskrifter til barnemat man kan lage selv. Og de inneholder så mye bra som babyen skal spise og smake på. Jeg skrev den ene handlelisten etter den andre. Men «glemte» den alltid hjemme da jeg skulle på handletur. Å lage barnemat som er noe helt annet enn hva resten av familien spiser er bare tull! Skal man klare å lage mat til minsten også, må man være realistisk og lage den samme maten du selv skal spise. Selvsagt hiver du ikke på masse salt og chilli! Tenk nå litt, du skal fore et lite menneske… Her har du alle oppskriftene du trenger allerede ved erfaring. Selvsagt er det diverse de ikke kan ha, men det er mest før det er blitt most slik at babyen klarer å svelge det ned uten å sette i halsen.

Så når det er avklart. Du skal gi mat til et menneske til. Ja, hva spiser familien? Kan du lage dette uten å krydre med salt og bruke ferske urter, og eller annet krydder som er godt? Ja, men der har du svaret! Jeg ble så glad da jeg var på helsestasjonen og noen spurte om de kunne spise samme mat som oss selv. Jeg levde lenge naivt i tro om at jeg ikke klarte lage barnematen selv. Barnemat! Det må være vanskelig! Og svarert var nesten blankt ja på helsestasjonen. (Les deg selv opp på unntak i de forskjellige aldersgruppene. Det er nemlig diverse mat som kan være farlig grunnet miljøgifter og annet som kan være farlig grunnet magene eller kroppen klarer å gjøre det den skal.)

Hovedregel er å ikke salte og honning. Så er det nesten fritt frem. Nå kan jeg ikke si at jeg er ekspert i alt de kan ha og ikke. Jeg prøver meg litt frem med sunn fornuft og jukselisten min på hva de kan spise og ikke. Det viktigste er vel at de får i seg viktig/riktig næring, og at maten er laget på forsvarlig måte slik at vi ikke gir de masse bakterier og annet drit.

Jeg måtte innse at de fantastiske oppskriftene på barnemat var bare å gi opp. Jeg har prøvd opp til flere ganger… Når vi endelig turte å lage litt ekstra middag til oss selv og bare la være med salt og diverse annet, så ble det å lage barnemat lett som en lek. Nå har jeg begynt å fylle opp frysen med glass jeg har samlet fra kjøpt barnemat. Og er selvfølgelig nøye med å skrive på hva som er i og dato. Før jeg tar maten på de små glassene, kjøler jeg ned maten raskt ved å legge det spredt ut på en tallerken og inn i kjøleskapet.

Fy så herlig hverdagen plutselig blir når jeg klarte å skjønne at det var bare et menneske til som skulle ha mat! Ikke alltid poden er sulten til samme tid som vi spiser enda, da vi ikke er så flinke til å spise til samme tid hver dag, slik som minsten er. Så da blir det gjerne til at jeg må legge hans mat til side og gi neste dag.

Plutselig er man blitt en liten supermamma som mestrer ganske mye! Det føles hvertfall slik når man klarer å holde liv i poden, vaske klær, lage mat, og ikke minst ta vare på seg selv, mannen i hus og katten. Han får litt mye kjeft enda når han ikke gjør som jeg sier. Stakkars, får litt vondt av han. Men godt jeg er flink til å kose med katten i det minste!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

På tide å få fingeren ut!

Mange ganger er man så ubeskrivelig trøtt og sliten, og skulle ønske man bare kunne legge seg for natten uten å måtte gi smokken, gi trøst, høre på søt babling og mat midt på natta. Og ikke minst selv og måtte opp av sengen for å pisse i tillegg. Hvor er så timene som mamma skal få sove? De finnes ikke. Som mamma må man bare akseptere at søvn er ikke eksisterende i lang tid fremover. Nå er jeg flink i de fleste tilfeller å legge meg tidlig, men så våkner jeg sammen med poden som skal ha smokk eller mat midt på natten og er lys våken! Så ligger jeg resten av natten uten søvn. Og så når jeg endelig blir trøtt nok til at jeg faller i søvn. Jadda. Da er det bare noen få minuter så våkner den lille for dagen og ligger å babler og blir sutrete om han ikke får komme opp. DE morgenene  er de aller verste. Ellers syntes jeg takler dette veldig bra. Det går veldig fint. Ikke noe problem. Jeg har akseptert at det er slik det er.

Selv om vi har mye vi bare må akseptere og virker til at vi ikke gjør noe av det. TRO MEG, det gjør vi. Jeg er så sliten som jeg aldri trodde at det var mulig! Jeg har da vært sliten og søvnmangel før, men herlighet! Nå begynner det å tære på kropp og sinn. Følelsen av å aldri kunne ta igjen søvnen må på et punkt bli nok. OG NÅ ER DET NOK!

Jeg kan godt ta han en natt om du ønsker det. Så takker jeg pent nei og sier at det blir mer slitsomt for meg det, da må jeg jo  pumpe på grun av melkespreng. Er ikke så sikker på det lengre. Nå merker jeg at jeg er ivrig på å få han til å sove lenge uten puppekos og mat på natten. I teorien trenger han det ikke. Så venter spent på når min mamma kan avse en søvnløs natt for at jeg kan sove! Hun går på skole for øyeblikket. Jeg er utrolig stolt av henne! Så jeg har ikke bry til å spør henne da hun har mye å lese til! Min mann nytter det ikke å spørre. Han klager allerede over søvnløse netter. Selv om han ligger på et eget soverom og poden ikke griner om natta. Ikke slik at han hører det hvertfall. Jeg kan ikke si at han ikke er trøtt. Jeg merker det på han når han faktisk ikke sover så godt. Og jeg vil så gjerne ha han på samme soverom, men jeg må kreve søvn selv, så det får han ikke lov til enda. Så da er det bare mamma jeg kan spørre om en våkennatt. Men som vi kvinner er, vil vi ikke bry andre… Dumme kvinnfolk! Hvorfor skal vi være så fordømt vanskelige? Som jeg selv sier, det verste svaret man får er nei. Så det er jo ikke så ille. Men jo, nå syntes jeg det. Jeg har litt forventninger om at jeg skal få et ja med en gang. Mamma er jo alltid den som stiller opp for meg. Uansett hva. Så derfor har jeg vanskelig for å spørre, selv om jeg så inderlig trenger bare en natt veldig veldig snart…

Nå er det på tide å kreve av min mann, eller å spørre pent mamma om å ta en våkennatt slik at jeg kan sove!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Må du ikke spise så du eksploderer!

Noen ganger blir jeg veldig bekymret for at han skal ekplodere! Han spiser enormt! Noen ganger tror jeg bare han spiser fordi det er godt eller av prinsipp. Ikke alltid lett å vite. Er selv en storspier, men når poden på 7 måneder spiser mer enn meg selv, da er det grunn til bekymring. Min mann blir alltid bekymret hvis jeg spiser mindre enn han. Så du kan jo tenke deg hvor mye jeg klarer å trykke ned per måltid!

I håp om lengre soveøkter på nettene trøkker jeg i poden mest mulig fast føde på dagtid. Men syntes nå han spiser og våkner like mye. Jeg sover faktisk MYE dårligere nå som nattammingen har trappet litt ned, enn når jeg ammet hver 1,5-2. time hver natt. Nå tar det lang tid før jeg sovner, og når han våkner skal han oftes bare ha smokken.

Jeg er litt sta og prøver å få til en overgang hvor han skal sove minst 3-5 timer i strekk etter jeg selv har lagt meg. Eller i det minste ikke ha mat før da. Å fy da! Jeg er så trøtt om dagen at jeg snart gir opp! Han har kommet i en alder og hvor han begynner å sutre litt hvis han ikke får det som han vil! Og det er ikke mor fornøyd med nå man knapt har sovet i 30 minutter før han våkner og skal sutre for å få pupp. Han er egentlig ikke sulten! Det vil du selv merke etterhvert som han blir eldre. Da er det viktig å ikke gi seg! selv om man aldri er så sint og sliten. Tro meg. Noen ganger har jeg bare lyst å brøle alt jeg har i frustrasjon. Ikke alltid lett å beholde roen når han sutrer på natta.

Gulrota er snart å sove mange timer i strekk og bare 1 amming om natten. DET er drømmen. Nå har vi riktignok 1 amming om natten, men vi sover enda ikke helt frem til da. OG DET ER SÅ FRUSTRERENDE OG SLITSOMT!

Nå må jeg pg få skryte litt av båden poden og oss. Vi har helt ifra starten vært nøye med leggerutiner. Det trenger ikke være veldig avansert har jeg merket, men bare gjøre det samme tingene hver kveld og samme rekkeføkge. Tross alt, så er jo dette små mennesker som forstår mer enn vi tror! En typisk dag for oss er:

Poden våkner kl 07 og vil så gjerne opp og er mildt sagt dritt lei av å sove. Jeg derimot vil ikke opp før tidligst klokken 08. Så sta som jeg er hysjer jeg på han om han begynner å prate, og sier at det er natta litt til. Begynner han å sutre trøster jeg med at jeg forstår at han er lei, men det er natta litt til. Løfte han opp eller gi mat er siste utvei. Mamma skal sove. Han må gjerne få lov til å være våken, men være stille så mamma kan sove. Dette sier jeg gang på gang. Det er noen ganger han sutrer litt, da gidder jeg ikke si noe. Jeg orker ikke at han blir vandt til å få oppmerksomhet for hver minste lyd han lager. Man får jo krysse fingrene for at det ikke tar altfor lang tid denne prosessen! Jeg innbiller meg at etter allerede noen få dager at dette har hjulpet.

Når vi står opp er det tid for bleieskift, endelig! Jeg bytter ikke bleie på natten, men mindre det er bæsjebleie. Som egentlig aldri! Takk og lov for det! Mellom 0830-09 er det tid for litt grøt. Litt leketid og så er han trøtt igjen og skal sove. Noen ganger får han pupp, andre ganger orker han ingenting etter grøten. Så sover han ca 30 minutter. Så er det opp, spiser gjerne ei brødskive eller to med leverpostei. Nei, ingen tenner, men tygger som bare det med gomene. Veldig søtt! Og ja, bare 7 måneder og spiser to brødskiver! Ikke alltid, men veldig ofte! Leketid og sovetid igjen. Han har gjerne en soveøkt til på ca 30 minutter mellom 11-13.

Som oftest er han veldig lett å legge på dagen, som for natten, og ligger nede i sengen min, slik på natten. Når han våkner hører vi det som regel. Om han syntes det tar for lang tid, så roper han på oss og ligger spent og venter på hvem som henter han! Og vi møter et stort smil hver gang vi kommer. Viktig med trygge omgivelser. Han stoler på oss, og føler seg trygg.

Mellom 14-15 er det tid for middag for han, hvis han er veldig sulten. Litt sulten får han ofte bare en smoothie med frukt.

Når klokken er over 15, prøver jeg å unngå at han sover, siden vi begynner leggetid med kveldsgrøt/middag sammen med oss ca kl 17. Avhengig av hva vi selv har til middag. Lager ofte barnevennlig middag som han også kan få.

Når klokken nærmer seg 1730-18 begynner han å bli så trøtt at vi begynner leggerutiner med nattestellet, lesetid, (hvis pappa er hjemme) og så tar mamam eller pappa han ned for å sove. (Om han virker mer sulten legger mamma den lille for å gi pupp.)

Så har vi kvelden for oss selv! Kjærestetid! Frem til jeg selv legger meg, gjerne senest 21, foreløpig. Så spiser  han ett par ganger. Når jeg legger meg, får jeg som regel sove til 2230/24 før det er tid for mat. Så krysser jeg alltid fingrene for at han sover til morgenen, men er som regel en amming midt på natta.

Noen ganger blir jeg oppriktig sjokkert! Noen netter kan han faktisk sove/være uten mat i 4-5 timer! DET er en god følelse det, spesielt når man har hatt noen netter som er ekstra lange. Så tror man søren med det hele er i ferd med å bli slik for alltid. Tenk! Så deilig. Men neida! Neste natt når du går senere i seng enn vanelig, i god tro om at natten blir lik som forrige, DA tar du grundig feil!

Til og med på dagen, jeg som har brukt mange timer av mitt liv allerede på å bysse og vugge den lille i seng, så her om dagen hadde jeg ingen energi å avse, så jeg bare la han i sengen. Jeg fortalte at du er trøtt og skal få lov til å hvile deg litt og det er greit om han sovner. Mens du slapper av går mamma og vasker ferdig gulvet oppe i stuen. Da jeg skulle se til han noen minutter seinere, hadde han SOVNET! Er det mulig?! Tydeligvis. Og så sitter man her og tenker; Hvorfor i alle dager har jeg ikke gjort dette før?!

Men det er vel noe sant i det de sier om at når mor og barn er klare for forandringer, så gjør de endringer og det funker med en gang. Men vet ikke helt hvor mye sannhet det er i det. Kanskje mer enn trøst om at vi finner det ut når det er på tide. Jeg garanterer deg at du selv sitter med følelsen og tankene om at hvorfor i alle dager har jeg ikke prøvd dette før?!