Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jeg er sikker på at jeg la han fra meg akkurat der!

Han er allerede nådd å bli hele 9 månender! Tiden går altfor raskt, jeg innser både at han begynner å blir stor gutt, og jeg snart er ferdig med tilværelsen som hjemmeværende mamma. Et nytt kapittel venter på oss. Spennende og skremmende på en gang!

Jeg vet ikke helt hva dette året har i vente, men sommersesongen er allerede planlagt med fulltidsarbeid. Både før og etter er litt uvisst og lite jobb. Så økonomisk er dette veldig skremmende.

Jeg hadde jo så god tid til å spare til måneder uten pengestøtte til både private, felles og studielån utgifter. MEN så sitter jeg her med en konto som nesten er tom…

For ikke veldig lenge siden begynte poden vår å åle seg frem, knappe dager etterpå begynte han å krabbe! Nesten bare noen timer senere startet han å reise seg opp ved hjelp av møbler! Så nå ligger alle spisestustolene våre på gulvet forran peisen. Vi hadde jo så god tid til å skaffe peisgrind… Ikke helt!

Nå begynner den virkelige bekymringen for alt! Knall og fall. Allerede har han slått hodet mange ganger. Stakkars liten… Vi gjør så godt vi kan, men kan desverre ikke skjerme han for alle skader. De verste prøver vi å unngå, men er redd den dagen han brenner seg på ovnen, kutter seg på kniven, faller ned trappa eller sofaen. Det er så mye farlig her i verden. Og som foreldre bekymrer vi oss hele tiden! Jeg prøver å ta alt med godt mot, men inne i meg skriker jeg!

Spennende er det og alt sammen! Tenk at vår sønn har klart å utvikle seg så raskt! Jeg er så utrolig stolt av han!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

En generell frustrasjon….

Jadda. Du er så flink til å rydde ut av oppvaskmaskinen og ta ut søpla! HVA MED MEG DA?! Dette er et fenomen som irriterer meg ganske mye. Jeg må liksom bemerke hver gang mannen gjør noe husarbeid. HVA NÅR JEG GJØR NOE DA? Jeg får aldri høre at det er godt jeg orket å rydde, vaske, ta klesvasken, laget middag i tillegg til å ta vare på poden.

Hvorfor skal så menn fortelle hvor flinke de var og holde på til vi skryter av de? Syntes nå jeg og er flink til alt det! Men jeg får høre det når jeg først ikke gidder. Akkurat det samme når jeg er ute å handler! Jeg spør gjerne dagen før om det er noe spesielt han ønsker fra butikken i morra. Jeg sier hva jeg skal kjøpe og kommer med forslag til hva han alltid pleier å klage på at jeg ikke kjøpte. Når man kjøper, så blir det galt, fordi han skulle jo ikke ha det. Lar man være, så vil han ha det. Og de sier vi kvinner er vanskelige og alltid er sure! HA! Joda. Kan ikke skjønne hvorfor…

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Den forbaska puppen!

Jeg tror og håper litt at de aller fleste kommer til denne «fasen». Hvorfor skal den lille fortsatt ha den forbaska puppen? Det er helt slutt på produksjon og pupp på dagen, men om kvelden og natta skal den lille enda ha?! I teorien, nå som han spiser fast føde om dagen, skal han ikke ha behov på natten. Jeg skal innrømme at noen ganger er det veldig koselig å fremdeles amme og ha det båndet til poden, men noen ganger. Ja, DEN FORBASKA PUPPEN!

Hadde det ikke begynt å bli ubehagelig å amme, så hadde det kanskje bare vært greit… Men nå som jeg ikke produserer melk, annet enn når han drikker fra puppen, så syntes jeg det er litt ubehagelig. I den forstand at brysknoppene, som det så fint heter, blir stimulert for å lage melk.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Æ KAN SJØL! – Tips og erfaringer når dette skjer!

Omtrent hver gang de lærer noe nytt, så skal de alt selv! Og dette har ikke gått opp for meg før nå, som han er fylt 8 måneder!

Vi satt og spiste, og han har begynt å bli utrolig flink til å spise selv. Noe vi selvsagt oppmuntrer til. Veldig fint at alle kan spise samtidig. MEN det å gi grøt kan fort gi utfordringer da han enda ikke mestrer å spise med skje… Vel ja. Kan jo tenke deg hvordan det ser ut etter han får lov å tukle med det selv! Så ikke alltid jeg har  lyst å ta meg tid til å vaske ned hele huset når vi skal av sted etter måltidet. OG det er ikke alltid populært. Hans måte å protestere på er heldigvis ikke gråt, men han sier, MEH! MEH! Og veiver med armene. SÅ ja, å gi grøt gjør jeg KUN hjemme for øyeblikket. Og ofte brødbiter dynket i grøt. Slik at han spiser det selv.og så lurer jeg inn en teskje i ny og ne!

Jeg kan jo forstå de små også. Tenk å endelig mestre noe selv! Og så skal vi voksne mase på dem og hjelpe dem med det de kan! Klart de vil gjøre det selv, og klart de ønsker å bli bedre. Noe de også gjør om vi gir dem muligheten. ALT skal jo læres!

Min erfaring når poden er sulten, men nekter å spise er å gi han noe å dille med. Alt fra lokk til kopper som ikke knuser når han hiver det på gulvet. Da har han liksom noe han kan mens man gir dem noe mat. Ikke alltid at jeg har suksess med dette, og da må jeg ty til brødskiver i biter. Om han nekter eks grøt da, smører jeg brødbitene med det jeg prøver å gi han. Og prøver selv å være flink til å lære han å spise med skje…

Dette ser jeg også igjen med større barn, som kanskje har lært å gå. Selvsagt at de ikke vil sitte i vognen på tur! DE KAN JO GÅ! Jeg har enda ikke kommet til dette stadiet, men ser mange som ender med å måtte bære på den lille…

Nå kan jeg bare spekulere på et tips, og jeg tenker at man bare setter seg ned, eller stopper opp når de begynner å mase på å opp.  Men vi får se når jeg kommer dit!

Man må jo bare prøve seg frem og spør om tips ifra andre. Er ikke sikkert det funker for dere!

Noen jeg vet om oppfører seg akkurat som poden når de slår seg vrang. Eks når ungen legger seg i hulker på gulvet. Uansett hvor de er. Ja, så gjør foreldrene det også! Poden sluttet raskt og syntes det var kjempeflaut at foreldrene var så barnslig! Nå er ikke jeg psykolog og hvordan barn oppfatter voksne ut ifra dette vet jeg ikke. Men om det funker, så hvorfor ikke?!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

SØVN! HVOR ER DU?!- Klar til kamp!

DET må være lov å være drittei av å ikke få soveten hel natt?! NÅ begynner jeg å kjenne at jeg har fått nok. Å ha gått så lenge uten en god natts søvn. I gjennomsnittet sover jeg 4 timer hver natt, og dette begynner å tappe meg for krefter.

Det er ikke det at jeg ikke takler det, men du kjenner vel følelsen av at nå er det bare nok? Slik har jeg det nå. Selvsagt kan jeg ta meg sammen og bare finne meg i dette, men nå må jeg har søvn. Når følelsen gjør at du mister deg selv, og klarer ikke helt å holde besinnelsen og tålmodigheten er lik null med alt! Ja, da må man innse at nok er nok.

Så, hva skal man gjøre med det? Er jo ikke akkurat så veldig mye man kan gjøre… Selvsagt kan man få noen til å ofre sin søvn ett par netter, slik at du selv lader opp til å ta kampen!

Den berømte og oppskrytte kampen. Å få poden til å sove en hel natt. Slutte med nattpuppen. OG det er ikke alltid poden likeglad for…

Jeg har prøvd, og må nå leve med å amme 2 ganger innen midnatt, og en gang midt på natten. MEN det er jo ikke akkurat så ille, om poden bare hadde sovet alle de timene i strekk uten å våkne opp etter smokken. Gulroten min er om mange mange mange år, SÅ er det endelig tid for t mmamma kan sove.
Håper jeg. Lov til å drømme…

Ærlighet er ingen skam · Diverse

SI OPP DA!

Så hadde man plutselig sagt opp jobben sin! DET føles veldig veldig rart! Jeg har vel egentlig aldri sagt opp en stilling før. Plutselig var det kapittelet over.

På en måte føles det veldig godt. Jeg var faktisk veldig lei jobben nå. For all del, en flott jobb om man bare skal ha det som deltid på siden av noe annet. Men nå jeg er ute etter fulltidsjobb, så følte jeg at jeg stod fast!

Nå som dette kapittelet er over, har jeg en annen jobb å komme til etter endt permisjon. Denne gleder jeg meg masse til! Her får jeg styre min egen butikk, og alt hva det har å innebære fra personalansvar til å stå i butikk.

Fra høsten skal jo poden i barnehagen, så de ønsket å holde kontakten, i tilfelle de hadde behov på dagtid. Det høres bra ut! Litt skummelt å ha sagt opp en jobb… Spesielt da den jobben som erstatter er veldig sesongbasert, og jeg aner ikke hvor mye jeg får jobbe her til høsten når han skal i barnehagen!

Freelancejobbinga mi går jo ikke akkurat på skinner! Dukker opp småtterier her og der. Og man blir ikke rik av det! Litt mer for å drive med lidenskapen at jeg har egen bedrift. Hvem vet? Plutselig, mirakuløst tar dette av, og det er noe jeg kan leve av. Men så vinner jo æ i lotto hver helg og da. Så sannsynligheten er jo kjempestor…. ØHM…Kremt!

Ærlighet er ingen skam · Diverse

ÆÆ! Gremlingen er sinna!

Jepp, sånn går det når man sover dårlig. Og hvem går det ut over?! Min mann. Min kjære snille mann får ta støyten. Han gjør jo hva han kan for å hjelpe, og jeg, joda. Jeg eksploderer av frusterert sinne over å ikke ha sovet. Var vel ikke hans feil at jeg ble liggende med telefonen, når jeg egentlig burde ha sover? Drukket brus med masse sukker? Eller rett og slett har sittet her med daten på fanget.

NOEN ganger er det godt å sitte opp lenge. Altså lengre enn til kl 20/20.30. Tidlig tenker du? Altfor sent tenker jeg…

Tenk litt etter, poden sovner alltid kl 18 eller 1830. sover kanskje 1-2 timer, skal ha mat, sover 2 nye timer, skal ha mat, bruker kanskje litt tid på å sovne igjen, så 2-3 timer til neste måltid/puppekos. Så er plutselig klokken 23/24. Du har kanskje sovnet i 22/23 tiden. Nettopp sovnet, blir våknet. Så sovner du ca 30 minutter senere.

Kort sagt da: DU GÅR I UNDERSKUDD AV SØVN! Og du har på ingen måte sjans til å ta det igjen. Uansett hvor mye du prøver. Aksepter det. Og det blir litt lettere. MEN bare litt.

Jeg er den som MÅ ha søvn, og kan ikke fordra å bli vekket. Jeg kan jo ikke akkurat drive å kjefte på den lille, er jo ikke hans feil! Så derfor får mannen min skylda stakkars. Unnskyld kjære. Jeg hadde virkelig ikke klart det uten deg!