Ærlighet er ingen skam · Diverse

Tannfrembrudd?

Nja, si det du. “Alle” sier at nå kommer tanna. Stakkars liten fikk feber en natt og var veldig sutrete neste natt. Han sikler mer og var litt mer irritabel. MEN tennner? Neida, de har ikke kommet. SÅ mange sier at etter feber og mye sikling kommer tennene.

DET ER IKKE BEVIST at tenner gir feber. SÅ det er rimelig frustrende når folk sier det. Derimot har det ofte en sammenheng med at tennene kommer etter feber, fordi feber tydeligvis skal hjelpe på fremgangen her. Tro det den som vet.

JEG mener derimot ikke dette. Nå er det flere dager siden feberen og null tegn til tenner. Foreldrene mine har da vært forkjølet med sår hals og tette neser. SÅ logisk nok må det være derfor han fikk feber. Virus/bakterier som skulle bekjempes.

Stakkars liten da, han som endelig sov veldig godt på nettene uten å våkne, og etter dette så våkner han veldig ofte og er litt sutrete på nettene igjen. Føler at jeg må begynne helt på ny igjen med legginga…

Det har heldigvis begynt å bli bedre.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Skumleste æ har gjort! Tilbakeblikk

Noen ganger sitter jeg å tenker på hvordan det var å gå gravid, fødsel og tiden etterpå. Og jeg forstår hvor fort en glemmer! Og det er vel til det beste. Det er tross alt en stor påkjenning, samtidig koselig å være gravid. Fødselen, ja, det er jo ubeskrivelig smertefult, og alle følger etterpå sliter på kropp og sjel.

Det skumleste jeg kan huske i etterkant var å måtte på do. Og da snakker jeg ikke om å måtte tisse…. Tanken på å skulle presse det ut skremte meg på alle måter! Jeg måtte jo sy, men til og med etter at stingene hadde forsvunnet kviet jeg for å inn… Dette virker sikkert helt banalt med tanke på hva jeg gjorde for kort tid siden!

Jeg kan ikke skjønne hvorfor i alle dager dette skulle være så fryktelig skummelt. Er jo på langt nært så stort som et babyhode. Fy søren.

Neidu. skjønne det den som kan…

Ærlighet er ingen skam · Diverse

NUMMER TO?!

Tanken var jo at vi skulle vente med nummer to. Jeg har hørt fra mange at det er så lurt å vente med nummer to til poden er 2-4 år gammel. Så kan de hjelpe mer til og er mer selvstendige.

Men i januar datt det ut av min mann om at han syntes vi skulle få to tette. Første reaksjon jeg hadde var så veldig voksen. Jeg brøt ut i fult sinne om studier om lav fødselvekt og alt annet. Kroppen må restituere og bla bla bla.

Tankene om to tette var plutselig ikke så ille likevel. Ivrig googler jeg og finner mange koselige historier om å få barn nummer to tett på den første. Og min mann hadde jo et ganske godt poeng med kosen og leken de finner i hverandre når de kommer tett.

Jeg trakk pusten og tok opp samtalen igjen. Så fant vi ut av at to tette vil passe for oss. Også ut ifra et økonomisk synspunkt virker dette mer logisk.

Nå skal jeg ikke gå i så veldig i NAV detaljer, men når de er så tette og jeg ikke har kommet ordentlig ut i jobb, så regne de ny permisjon ut ifra det man eventuelt har jobbet som har gitt høyere lønn enn forrige utregning, pluss den permisjonen jeg allerede hadde fått. SÅ, kort sagt setter vi i gang og håper spiren sitter snart!

Nå ja, tante rød har enda ikke dukket opp. Men Cerazette stopper ikke eggløsning. Så i terioen har jeg samme opplegg som før jeg ble gravid. La oss håpe det så klaffer nå allerede ved forsøk nummer 1!

Gleder meg allerede til å bli gravid og begynner å bli like besatt som med førstemann! Spennende og veldig koselig om vi får til å gjøre poden storebror.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Når slutta vi å amme sa du?!

Ja, jeg har jo lenge ønsket at vi skulle slutte med nattammingen. På dagen har det sakte men sikkert avtatt veldig raskt da han begynte å spise fast føde fra ca 5 mnd. han spisete mer og mer. Og ammingen ble mindre og mindre.

Nattammingen ble plutselig slutt nå i begynnelsen av januar. Lenge gikk jeg i drømmeverden om hvor fantastisk dette skulle bli. Poden skulle sove 5-6 timers økter fra vi la han for natta til morgenen.

DEN drømmen har forblitt en drøm. Nå sover kanskje poden i 2-4 timer i strekk første økt. Så resten av natta blir fort små økter på 2-3 timer. Og midt på natta kan han plutselig ikke finne en god sovestilling slik at han blir liggende våken ei stund. Alt fra noen få minutter til ett par timer! UFF! UFF, sier jeg bare!

Puppen slutta vi plutselig med. Jeg har jo lenge jobbet mot av vi skulle få dette til, men plutselig kom natta hvor han ikke fikk pupp i det hele tatt! Føler at jeg ikke helt er blitt informert om den nye ordningen.

Noen netter er herlige hvor han sover ganske lange økter. Morgenene derimot starter nå tidligere enn normalt. Vi hadde morgen mellom 07-08 i en lang og god periode. Som jeg selvsagt syntes var altfor tidlig og klagde ofte på dette.

Men nå, joda, nå begynner dagen gjerne rundt 06… Så dette med ammeslutt er bare oppskrytt! Innså så raskt at han ikke hadde behov for mamma på natta. OG den åpenbaringen har virkelig reddet livet mitt. Føles ihvertfall slik. For en herlig følelse av å ha fått 6,5 timer sammenhengende søvn! DET har jeg ikke hatt på ca 1,5 år… NYDELIG!

Så nå er jeg superklar for å hjelpe han med å sove lengre soveøkter på natta.

DET ingen derimot har fortalt om dette med ammeslutt, er nye, og mye smerter i puppene. Det blir overproduksjon av melk, og det gir smerter som klumper i brystet. Ikke veldig godt. Kjennes ut som små betennelse klumper. Jaja. Sånn er nå det. Heldigvis varte dette i underkant av ei uke på hver pupp.  

Angrer jeg på ammeslutt? Nja. Egentlig, men egentlig ikke. Jeg savner kosen og følelsen av den sterke tilknyttningen vi hadde sammen. De vokser så altfor raskt…

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Mitt barn er bedre enn ditt barn!

Foreldretilværelsen blir raskt en form for en felles konkurranse mellom alle andre som har barn. Ikke bare om deg selv som foreldre, men også ditt eget barn er så mye bedre enn alle andre! HELT SANT!

Det er som jeg har skrevet om tidligere, med at du ser og observerer hvordan andre familier takler hverdagslige situasjoner, du gjør din egen vri. Men så sitter du der i samme situasjon selv…

Jeg kjenner selv på det når andre foreldre skryter av sine barn, så må jeg og følge etter. Mitt barn er kanskje ikke akkurat flink på det området de selv kan skryte på seg, men så har jeg noe annet som poden er så flink på! Alle barn er ulike. Og det gjelder jo hvert enkelt menneske også. Hadde vært en kjedelig verden hvis ikke. Men skryte, det må vi. Og det gjør vi jo fordi vi er så stolte!

Når barnet vokser opp og forstår litt mer av omverden, så begynner de selv også. «Min pappa er sterkere enn din pappa.» Og sånn kommer vi til å fortsette. Uansett hvor gamle barna våre er, og hvor gamle vi selv er.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Det burde jo ikke komme som et sjokk…

Det begynner å gå opp for meg at permisjonen snart er over. Og det syntes jeg er fryktelig trist på mange måter. Kapittelet hvor jeg og den lille tilbringer 24/7 sammen, er snart over. Poden begynner å bli stor, og jeg skal snart ut i jobb.

Frykt er også blandet inn i alle følelsene jeg har nå mot slutten av permisjonstiden som er ferdig i ferbuar. Poden skal nemlig ikke starte i barnehage før i august!  Det burde jo ikke akkurat komme som et stort sjokk dette her. Men nå var planen veldig enkel: spare opp penger til å gå 2-3 måneder ubetalt. DET HAR VISST IKKE KONTOEN MIN FÅTT MED SEG!

Så, nå sitter jeg her ganske nervøs på økonomien min. Jeg har selvsagt sparekonto, men den er spart opp til å begynne å nedbetale studiegjeld fra august… HVA GJØR JEG?!

Det er blitt et stort spørsmål! Nå er jeg den som har lyst til å få til alt selv, men jeg har jo en fantastsik mann som trår til og forsørger oss når jeg har dårlig råd. Men jeg vil liksom ikke være den byrden. Vi har ikke akkurat avtalt at han skal betale for meg også, selv om han så gjerne vil det. Men jeg har stått på mitt at jeg klarer jo å betale for meg jeg også.

Min mor syntes nå dette er veldig søtt og veldig naivt at jeg som er ute i permisjon, og ikke har fått meg fast jobb med 100% skal betale for meg. Spesielt når jeg har en mann som er ivrig forsørger og har mer enn nok til oss begge!

Jeg gleder meg til å begynne på jobb. Jeg elsker jobben min! Foreløpig er arbeidsplassen min veldig sesongrelatert, men jeg har mulighet og jobber året rundt der. Men jeg må ha en inntekt i tillegg til dette for at året skal gå rundt.

Så litt i panikk og i skrekk har jeg ønsket 2016 velkommen. Jeg både gleder og gruer meg til hva året har å by på. Jeg får ikke helt komme meg ut i jobbmarkedet før til sommeren når far i hus tar permisjon.

Som jeg kommer til å savne å være hjemmeværende mamma!