Ærlighet er ingen skam · Diverse

Ro deg ned!

Det er ikke alltid like lett for verken stor eller liten med forandringer i hverdagen. Første uke i barnehagen gikk veldig greit med innføring. Men så kom alvoret uka etter da det plutselig blir fulle dager i barnehagen. Og heldigvis tenkte jeg så langt og hadde mulighet til å ta den uka fri. Slik at vi da hadde han en full dag, men mulighet for å hente når enn tid han trengte det. Det er tøft for en på 16 mnd og bli overlatt til fremmede i mange timer. De leker sammen, spiser sammen og i tillegg skal han sove uten at mamma og pappa er rett utenfor døra.

Det er mange nye barn, hele 16 barn og 5 voksne er de i barnehagen. Og alle disse barna har jo og foreldre som kommer og går. Det er klart det er mye og stressende for dem.

Så når vi går er det klart at den lille klamrer seg ekstra godt fast og begynner å grine. Men tro meg, det gir seg nesten så fort du er ute av døra. Fordi, de har det gøy i barnehagen. Og det gir dem så mye! Mye mer enn hva vi selv klarer å gi barnet. Det må du som foreldre godta og unne barnet ditt. De lærer ikke bare av nye voksne, men av å være sammen med andre barn.

Så når du henter og barnet ser deg kan man få ganske mange ulike reaksjoner. Jeg blir ofte møtt av gråting og alt er så fælt når mamma kommer. Og hjemme kan jeg ikke forlate poden alene i ett sekund. Jeg kan ikke sette han ned, jeg kan ikke forlate rommet uten at poden kommer løpende i full gråt og som ofte ender opp i raseri. MEN hvordan i alle dager skal han ellers fortelle det?

Selvsagt blir man ekstra sliten av gråt og sinne og at man ikke kan gjøre noe som innebærer at man setter ned barnet eller forlater rommet poden er i. Men etter en kort periode går alt bra og man lever som normalt igjen.

Da er det ekstra viktig at når man er i slike faser at man tar seg tid til barnet, lytter og prøver å sette ord på hva barnet føler. Ut ifra min erfaring hjelper det å si at man forstår at barnet er frustrert og lei seg. Det er lov.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Shit happens! Og litt til…

Jeg får vel ikke sagt nok at tiden flyr! Man må virkelig holde seg fast ved alle øyeblikkene man får. Plutselig sitter man her og poden er allerede begynt i barnehagen. Jeg har ikke skrevet på lenge, men av god grunn. Livet har skjedd. Nå er heldigvis teknologien slik at bloggen har automatisk lagt ut blogginnlegg for meg i lang tid. Fordi jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å verken skrive eller å legge ut jevnlig. Derfor er det ikke noe særlig med mat heller om dagen!

Kort oppsummert stoppet jeg å skrive i Januar 2016! Men nå har jeg endelig overskudd til å få gjort litt av dette også. Fordi jeg virkelig liker å skrive og dele erfaringer. Og dette er jo en velkjent tema vi alle desperat prøver å finne noen som har det verre enn enn selv. Eller i det minste like ille. Ja, jeg føler meg i hvertfall mye bedre når jeg har lest at andre har det litt vanskeligere enn meg selv. Jeg vet, dumme kvinnfolk. Tenk å tenke sånn. Men jeg er da bare et menneske som gjør så godt jeg kan når jeg føler jeg har nådd bunnen.

Trøtt. Ja, mildt sagt! Forbanna! ja, mildt sagt. Jeg har hatt en tøff periode hvor jeg har vært så sliten og trøtt og til og med hatt skikkelig raserianfall hjemme. Om jeg skammer meg?! Mer en du noensinne kommer til å skjønne.

Nå vil jeg da legge til at jeg er gravid og har termin i mars 2017 🙂 Vår sønn født april 2015 skal nå bli storebror. Som vi gleder oss! MEN fy søren au. Jeg er så utstlitt at jeg ikke vet mine arme råd. Endelig nå som han har begynt i barnehagen og jeg tok meg ei uke fri, for å “finne meg selv”. Så har jeg endelig følt at jeg er meg selv. Litt.

Vi begynte å planlegge et barn til, og ønsket at de skulle bli tett. Jeg mistet i uke 5+2 i april/mai. Dette gikk nok litt hardere ut over meg enn hva jeg liker å innrømme. I tillegg til at jeg har jobbet full tid i hele sommer, tatt den lille på natten, ja, selv om han er snart 17 mnd våkner han opp til 3 ganger per natt og skal ha sutt. og vi har hatt en periode for ikke så lenge siden hvor han våkner og grein opp mot 2 timer. DET var tøft. Og så gå på jobb i varmen, jobbe full arbeidsdag, måtte tenke på middag, lage den, ta av meg guttungen når jeg kom hjem, vaske, rydde og så på ann igjen! Dette tok alle kreftene mine jeg hadde igjen. Og mannen lurer på hvorfor jeg har kort lunte med hormoner som kriger i kroppen og at jeg sytes på at jeg er trøtt og sur? Ja, da er det noe han ikke har fått med seg….

MEN alt er faser! Heldigvis. Og nå er vi inne i en veldig god fase. Poden trives i barnehagen, jeg har hatt fri snart i 2 uker før det er full jobb. Jeg har fått tid til å gjøre ting jeg vil, som å spille og daffe på sofaen alene. DET gjorde susen! Og poden sover godt igjen på natta.

Han har fått en del tenner i det siste. Og da skjønner jeg at han våkner opp og er frustrert over smertene når han så gjerne bare vil sover og slappe av.

Diverse · Hjemmelaga mat og barnemat

Potetstappe med kjøtt

Noen dager må man gjøre det ekstremt enkelt. Det å være mamma med jobb og en mann som har perioder hvor han reiser mye i lange perioder, ja da trenger man noe enkelt! Så her om dagen bestemte jeg meg for å lage ferdig middagen før jeg gikk på jobb!

 

Heldigvis begynte jeg litt sent denne dagen… Men det å lage middag klokka halv ti på morgenen føltes veldig rart…

IMG_20161013_092225.jpg

IMG_20161013_092228.jpg

Ferdigpakke med stappe som bare skal røres inn med vann. Lenge leve latskapen!

IMG_20161013_092233.jpg

IMG_20161013_093001.jpg

Legge i form sammen med valgfritt tilbehør, som er stekt sammen med kjøttet først.

IMG_20161013_093213.jpg

Legge stappa på toppen med ost og krydder.

Så dekket jeg bordet før jeg gikk! Føltes veldig merkelig! Og himla godt da jeg kom hjem. Da stod maten i ovnen og var nesten klart da jeg kom inn døra. (Heldige meg får en del hjelp av min mamma, pappa og lillebror når jeg jobber ut over barnehagens åpningstider.)

IMG_20161013_093838.jpg