Diverse

Oi! Plutselig var han her!

Med enda 16 dager til termin hadde jeg et lite håp og følelse av at han skulle komme før. Fredag var jeg hos jordmor for kontroll. Alt så veldig fint ut og poden hadde lagt seg godt til rette ned i bekken, selv om han ikke var festet. Ett par dager før hadde jeg kjent noe som kunne signalisere at det var dette som skjedde.

På fredag hadde jeg litt kraftigere kynnere, men tenkte ikke noe mer over det. Hos jordmor gikk alt fint og hun ville gjerne avtale ny time i nærheten av termin, og vi kunne jo bare sette termindato, mente hun. Jeg sa jeg har en følelse av at han kommer nok før. Og ble da enig om at vi tar det uka før på den 16. Greit nok.

 

Så må man jo le litt, fordi på kvelden fikk jeg en liten følelse. og på lørdag i nitiden var jeg sikker på at noe var på gang. Det begynte litt som sist med murringer foran før jeg fikk kynnere. Normalt er det kynnere og så murring på meg. OM det da kommer murringer.

Det gav seg etter en halvtime. Så da ble jeg litt skuffet. Men så, i ellevetiden ringte mamma og hun måtte bare på besøk for å treffe kommende storebror.  Veldig vanskelig for meg å bevege meg og leke og herje med han, så vi takka ja til besøk.

Hjemme alene siden mannen skal komme hjem i 4-5 tiden fra jobbuke i England.

MEN så tar det seg opp igjen med murringer og kynnere. Disse holder seg jevnt på 30-60 minutter i samme styrke før de øker i “smerte”. Ubehagelig, men ikke vondt. Da klokka nærmer seg 13 spøker jeg med mamma at du må nok bli en stund fordi noe er på gang.

Vi hadde og nettopp fått beskjed om at mannens fly fra England ble utsatt grunnet teknisk feil. TYPISK! Han ringer og jeg forteller at jeg tror noe skjer.

En ny time starter, og ubehaget begynner å bli slik at jeg blir urolig, går mye rundt og må puste meg igjennom.

Jeg ringer føden, de sier det sikkert ikke er noe, men jeg får komme på en sjekk. Trenger ikke ta med fødebagen siden termin er et stykke unna enda. Og ut ifra beskrivelsen min høres det ikke ut som jeg er i fødsel. Magefølelsen min sier noe helt annet. Så vi får hjelp av min far og kjører inn til sykehuset. MED FØDEBAGEN.received_10154604764633208.jpeg 

Joda, 3 cm! De skriver meg inn og en time senere er jeg 4 cm. Så baller det seg på! Og nå går det unna. 1 time til og jeg er 5 cm. Så plutselig går fostervannet og trykketrangen kommer med en gang. Jeg får beskjed om å ikke trykke da jeg bare er 6 cm. Jeg skriker ut at det er umulig! Jeg kjenner noe helt annet enn hva de kjenner. Guttungen er på vei ut. Og det nå! 

Jeg sitter da på gulvet etter å ha vært i bevegelse hele tiden. Og kort vei til lystgassen. Jeg får en madrass slik at jeg kan jobbe med riene sittende på huk med knærne ut til siden. Utrolig god stilling og føler smertene blir bedre å takle når jeg klarer å bevege meg. Da vannet gikk er jeg på vei opp i sengen, men klarer bare å få opp det ene benet slik at jeg blir sittende i knelestilling. Litt sånn da man blir fridd til.

Men som sagt, de ber meg ikke presse, men jeg sier at det klarer jeg ikke. Og på under 4 minutter er jeg 5cm-10 cm og skriker poden ut.

WOW! For en fødsel! Det var en fantastisk opplevelse! I dag er han allerede 4 dager gammel og storebror syntes dette er veldig stas!

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s