Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jeg aner ikke hva jeg har vente… Barseltårene…

Ettersom vi reiste hjem tidlig fikk vi allerede besøk førstkommende tirsdag etter at poden kom lørdagen. Lykkerusen bobler og alt er i skjønneste orden. Akkurat det samme da helsesøster kom fredagen samme uke. Lykkerusen er enda på topp og jeg aner ikke hva som er i vente…

BANG! Det smeller og tålmodigheten min er nådd bunn. Barseltårene jeg trodde jeg hadde full kontroll på meldte sin anmarsj helt uventet. Ca halvannen uke etter at den vakre skapningen ankom smeller det. Og det går ut over sønn på straks 2 år og mannen. NOK ER NOK!

I det ene øyeblikket er jeg fanden selv og i det neste er jeg den mest sårbare skapningen du kan tenke deg. Og jeg har null kontroll på mine egne følelser som herjer løs på bagateller.

Den rolige poden er plutselig ikke så rolig lengre. Det føles som om alt kom ut i fra det blå, og begge sønner trenger mamma NÅ! Og ingen kan vente. Hva gjør jeg?! Selv om pappa er hjemme er det MAMMA de skal ha. SAMTIDIG! ja, og du kan jo selv finne ut av at det ikke er mulig… Jeg må amme den minste, mens den største også vil ha mamma kos. Jeg er ikke store beistet av en mamma, så her må det krøkes godt sammen for plass. Og eldste vil jo selvsagt, med full forståelse ha mamma helt for seg selv. Lettere sagt enn gjort.

Ellers har faktisk overgangen til tobarnsforeldre vært en drøm. Jeg kan virkelig ikke klage! Storebror er så god og flink til å si ifra om han har behov for mamma eller pappa. Og han tar så godt vare på baby. Han prøver å trøste når han gråter. Stryke på kroppen for å kose og gi trøst. Prøver å gi sutten og bamse. Til og med gi sin egen kosefille. Som han og stjeler noen ganger og ender opp med veldig mange kosefiller i løpet av dagen.   

MEN de barseltårene hjelper svært lite på saken. Jeg forstå at det å finne sin plass som storebror kan være vanskelig. Og med mamma og pappa som er slitne og får hjem en sliten sønn fra barnehagen. Ja, da blir det litt kaos i de få timene før sovetid.

Heldigvis bor vi i et hus, så pappa i hus har eget soverom i andre delen av huset hvor man hører minimalt med støy. DET klarer vi oss ikke uten! Så bytter vi på hvem som står opp med storebror ut ifra hvordan jeg har hatt det på natten. TAKK OG LOV! Jeg er så takknemlig for en så herlig mann som viser forståelse og er flink til å se behov til alle sammen. igjen, ensomme mødre av alle slag, hatten av for dere!

Barseltårer. Hold dere unna!

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s