Ærlighet er ingen skam · Diverse

Den viktige alene tiden med storebror….

Selv om vi nå er 4, er det viktig at alle blir ivaretatt. Men hvordan i alle dager skal vi få det til?! Spesielt for meg kan det være vanskelig siden jeg er matfatet. En åpen buffet til alle døgnets tider. Og om man vil det eller ei, så er mamma et sterkt behov for begge på hver sin måte. Mammakos er noe helt spesielt. Nei, jeg sier ikke at pappa er noe helt spesielt. Men alle kan vel innrømme at det er perioder i livet og enkelte ting bare en mamma kan. Det samme er det med pappaer. Vi har ulik rolle til våre søte små. Det kan være noe så enkelt som at mamma kutter brødet på en helt spesiell måte som bare mamma kan med akkurat det pålegget på. Om noen andre gjør det, så blir det feil og gjerne etterfulgt av et himla leven med raseri fra poden.

Sånn er det. og det må vi bare akseptere.

 

I det siste har jeg begynt å lese meg litt mer opp på dette med utviklingen til min eldste sønn. Ting går jo av seg selv, så man leser ikke like mye nå som i starten. Og det har gitt meg en mer forståelse av hva som skjer i hodet på poden når det skjer et raserianfall.

Når de nærmer seg 2 år kan de nemlig tenke litt fremover i tid og se for seg hva som skal skje. De har gjerne egne oppfatninger av rutiner, eller noe som er blitt sagt skal skje. Og om det ikke skjer slik de har tenkt, ja, da kommer de berømte raserianfallene. Så i de siste ukene har jeg vært litt mer forsiktig med å si hva som skal skje langt frem i tid som jeg selv ikke helt kan forutse. Og det har faktisk hjulpet! Hos oss har det vært en del sutring på morgenen. Det er jo alltid mamma som henter når man våkner og så kommer man inn i sengen til mamma for kos og se litt tv på mobilen. OG når pappa da kommer inn, selv om vi går inn til mamma, så blir dette helt feil og morgene er helt ødelagt for poden. Jeg har enkelt begynt å si på kvelden at det kan være pappa kommer når han våkner fordi mamma må sove litt til.

Så var det denne alenetiden. Hvordan i alle dager tenkte jeg. Da jeg var gravid. ikke noe problem å tenke at dette skulle gå fint. Joda, det gjør igrunn det. Og når lillebror har fått mat og er fornøyd. Sover jo spedbarn ekstremt mye, og da er mamma bare storebror sin. det kan være noe så enkelt som at pappa ligger i senga med baby, vi to står opp og spiser frokost alene sammen. Vi går ut en tur på utsiden som ikke er langt fra huset. Bare vi to. Eller bare noe så enkelt som at vi går ned på rommet, lukker døra. Det er ikke så mye som skal til. Husk på det. Det å klare å følge noen av de gamle rutinene, gjøre dem klar over at det kan være mamma snart må gå å gi litt mat, men kommer tilbake igjen, spørre om eventuelt lillebror får være med. Jeg merker at om han får være med på å bestemme hva som skal skje og får man nei, så skal man akseptere det. Selvfølgelig om minsten skriker og skriker på mat og bare du som mamma kan gi mat, så må du gi mat.

Det viktigste er å se, lytte og oppfylle behov selv til eldste og inkludere om man ikke bare kan være med den ene alene. Ikke undervurder og heller ikke overvurder. Tenk at plutselig må man dele mamma og pappa. Og det er ikke alltid like lett å finne sin plass i familien som plutselig har fått noen som er helt avhengig av deg som foreldre. Husk at søsken fremdeles også har samme behovet, på en kanskje litt annerledes måte enn hva du er vant til fra tidligere.

Og det er noe i det med at hvis mor har det godt, da har alle det godt. Jeg sikter da til at man faktisk har overskuddet og klarer å se og gi barna sine det de trenger av kos, kjærlighet. forståelse og din tilstedeværelse. Den har jeg selv opplevd er fryktelig vanskelig om jeg selv ikke har det så godt. Det kan være at man er sulten, trenger fred og ro i noen minutter, litt ekstra søvn på morgenen eller hva enn som funker for akkurat deg.

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Jeg aner ikke hva jeg har vente… Barseltårene…

Ettersom vi reiste hjem tidlig fikk vi allerede besøk førstkommende tirsdag etter at poden kom lørdagen. Lykkerusen bobler og alt er i skjønneste orden. Akkurat det samme da helsesøster kom fredagen samme uke. Lykkerusen er enda på topp og jeg aner ikke hva som er i vente…

BANG! Det smeller og tålmodigheten min er nådd bunn. Barseltårene jeg trodde jeg hadde full kontroll på meldte sin anmarsj helt uventet. Ca halvannen uke etter at den vakre skapningen ankom smeller det. Og det går ut over sønn på straks 2 år og mannen. NOK ER NOK!

I det ene øyeblikket er jeg fanden selv og i det neste er jeg den mest sårbare skapningen du kan tenke deg. Og jeg har null kontroll på mine egne følelser som herjer løs på bagateller.

Den rolige poden er plutselig ikke så rolig lengre. Det føles som om alt kom ut i fra det blå, og begge sønner trenger mamma NÅ! Og ingen kan vente. Hva gjør jeg?! Selv om pappa er hjemme er det MAMMA de skal ha. SAMTIDIG! ja, og du kan jo selv finne ut av at det ikke er mulig… Jeg må amme den minste, mens den største også vil ha mamma kos. Jeg er ikke store beistet av en mamma, så her må det krøkes godt sammen for plass. Og eldste vil jo selvsagt, med full forståelse ha mamma helt for seg selv. Lettere sagt enn gjort.

Ellers har faktisk overgangen til tobarnsforeldre vært en drøm. Jeg kan virkelig ikke klage! Storebror er så god og flink til å si ifra om han har behov for mamma eller pappa. Og han tar så godt vare på baby. Han prøver å trøste når han gråter. Stryke på kroppen for å kose og gi trøst. Prøver å gi sutten og bamse. Til og med gi sin egen kosefille. Som han og stjeler noen ganger og ender opp med veldig mange kosefiller i løpet av dagen.   

MEN de barseltårene hjelper svært lite på saken. Jeg forstå at det å finne sin plass som storebror kan være vanskelig. Og med mamma og pappa som er slitne og får hjem en sliten sønn fra barnehagen. Ja, da blir det litt kaos i de få timene før sovetid.

Heldigvis bor vi i et hus, så pappa i hus har eget soverom i andre delen av huset hvor man hører minimalt med støy. DET klarer vi oss ikke uten! Så bytter vi på hvem som står opp med storebror ut ifra hvordan jeg har hatt det på natten. TAKK OG LOV! Jeg er så takknemlig for en så herlig mann som viser forståelse og er flink til å se behov til alle sammen. igjen, ensomme mødre av alle slag, hatten av for dere!

Barseltårer. Hold dere unna!

Diverse · Hjemmelaga mat og barnemat

Host host! IGJEN!

Så var det påan igjen. Trodde jeg hadde fått nok før jul… Skikkelig slimhoste. Dritt lei! Men jeg fant kuren!

Mamma tipsa om noe hun så på nrk nett tv. Og det funker! Innen 60 min ar hosten vekke slik at jeg kunne sove.

Jeg hadde 3 spiseskjeer med honning  og likedan med sitron i varmt vann. (Lime er og godt)

Og dette kan drikkes selv om man er gravid eller ammer. Er kun barn under 1 år som ikke skal spise det.

IMG_20170303_194043 (1).jpg

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Når de slår seg vrang. ARG!!

Tålmodighet er ikke alltid like lett å ha med disse små når man gjerne bare vil få det overstått… Frokost er en av dem. Jaaaaa, jeg vet at dette er koselig. Bla bla. Men noen ganger vil man bare spise å få  det gjort. Vår morgen pleier å bestå av at storebror ser litt tv, eventuelt spiller på ipad mens jeg steller meg, gjør klar frokost og slikt. Så er alt klart og roper poden hit for å spise. Så tar han knapt et bit og skal leke… Oppgitt. Jeg prøver å prøver. Men får han ikke bort til spisebordet.

Jeg begynner å bli frustrert over at man ikke bare kan sitte å spise. det er jo så koselig når vi kan sitte og kose oss. Jeg kan godt leke litt, men så lenge vi sitter ved bordet og spiser mens dette gjøres. Han er jo superflink i barnehagen. Sitter på stolen, venter på sin tur, spiser ferdig før han går fra bordet. Hjemme ender jeg med å løpe etter han for å gi han mat… Noe jeg nå prøver å snu på… Lettere sagt enn gjort.

MEN jeg fant en løsning! Jeg dekket på hans lekebord. Det var stas det! Så nå gå det litt lettere for seg. Men enda henger det litt igjen med at mor løper ammende etter med ei brødskive i hånda. Work in progress… MEN han er jo bare 23 mnd…

Ikke bare dette. Jeg har merket at det blir litt for lange dager i barnehagen, og han spiser som en voksen mann. Og det virker som om han ikke har fått nok mat i en periode og lange dager. Så da får vi all jobb når vi kommer hjem. Raserianfall. Utrolig slitsomt og vanskelig å holde temperamentet sitt i sjakk! Heldigvis så vi dette tidlig, og det løste seg iløpet av en halv uke, og mange blåmerker i panna… IMG_20170303_075914.jpg

Ærlighet er ingen skam · Diverse

Barselkroppen…..

Kroppen er tilbake! utrolig deilig når man endelig kan bøye seg og ta på sokkene uten problemer! Nå 5 dager etter fødslene føles alt som normalt. Jeg er på do som normalt, knipeøvelsene går som smurt, og jeg er ikke øm der du vet.

Allerede da poden var ute var det en god følelse. Ikke bare var jeg blitt mamma til en nydelig sønn til, men kroppen kan bøyes i de normale stillingene igjen!

Nå hadde jeg et fint svangerskap da med minimalt med plager. Kun bekken på slutten som gjorde det veldig slitsomt og vondt. Og som sikkert flere kjenner til det er det jo ikke akkurat veldig lett å gjrøe ting som involverer bøying, sitting og ligge.

AU! Ikke bit! Det føles ihvertfall slik nå. Brystknoppene, som det så fint heter, er såre og ømme av all amming allerede. Det kjennes ut som knagsår som hele tiden pirkes i. Buhu! MEN jeg vet det går over. Eller?

Melken er virkelig kommet for fullt nå, og de blir stein…. Enda ikke så vondt. Forall del, når melka kommer må du ikke pumpe! Melkeproduksjonen starter og skal tilrettelegge seg barnet. Pumper man vil jo denne øke! Gode tips inne på ammehjelpen. Disse bruker jeg også denne gangen for å friske opp hukommelsen.

Vekta har allerede gått betydelig ned. Lørdag veide jeg 84 kg, og 5 dager senere har jeg rast ned til 77 kg. 4 av disse raste av idet poden kom ut. Det er helt sprøtt! Eneste jeg har gjort er å leke med vår sønn på 23 mnd og amme døgnet rundt.

 

received_10154604764633208.jpeg

IMG_20170309_094020.jpg

Det er jo ikke så lenge siden jeg var på dette stadiet, men utrolig mye jeg hadde glemt som nå kommer tilbake til meg. Heldigvis dukker ting opp igjen slik at den nye overgangen med to barn blir mye lettere. Og takk og lov for at jeg har en fantastisk mann å dele dette sammen med ❤